Thomas Enger debuterte som forfatter i 2009 med kriminalromanen Skinndød. To år senere kom den frittstående fortsettelsen Fantomsmerte, som i år ble etterfulgt av Blodtåke. Serien har høstet gode kritikker og er solgt til over 20 land, og det er kanskje med tanke på et internasjonalt publikum at Enger har valgt å legge handlinga i si første ungdomsbok Den onde arven til England.
Settingen i Den onde arven er området rundt den lille engelske landsbyen Holloway. På den slitne gården Woodsview utenfor byen bor 16 år gamle Julie sammen med farfaren sin. Faren forsvant da hun var et år gammel, mora ble syk og innlagt på sykehjem like etterpå.
Julie er som den typiske fantasyhelten både outsider og mobbeoffer, og tiden går sin skjeve gang helt til hun plutselig en dag finner en mystisk penn i Uhuriaskogen som grenser til gården hun bor på. Pennen gir henne magiske krefter: styrke, utholdenhet, evnen til å lese andres tanker, avdekke deres hemmeligheter og se gjennom vegger. Julia blir ved hjelp av pennen endelig i stand til å forsvare seg mot mobberne sine, men det viser seg snart at den også har sine skyggesider: Dyrene begynner å sky henne og et mystisk metrologisk fenomen oppstår over en lansby i nærheten. I tillegg er det noen som er ute etter pennen, noen som er villig til å gå over lik for å få tak i den…
Den onde arven er en blanding av fantasy, krim og spenning, og boka kan best karakteriseres som «low fantasy», nærmere bestemt «supernatural fantasy», hvis kjennetegn er en inntrengen av det overnaturlige i vår virkelighet. Thomas Enger har med de tre kriminalromanene sine allerede bevist at han er en eminent krimforfatter, og erfaringa fra spenningslitteraturen bruker han i Den onde arven. Et hyppig virkemiddel som brukes er cliffhangere. Resultatet er at leseren stadig drives videre i spenning helt til boka plutselig er slutt. Jeg vil ikke kalle Den onde arven nyskapende, men med motiver som ondskap, mørke familiehemmeligheter, arvesynd, dobbeltgjengere, sjamanisme og naturmedisin, blir den både dramatisk og spennende. Heldigvis går det godt til slutt, og boka avsluttes med en cliffhanger som varsler en snarlig oppfølger. Så nå gleder jeg meg bare til fortsettelsen!
Andre blogger om boka: Betraktninger, Rita leser, Siljes skriblerier, Groskos verden, Born to be a reader, My first, my last, my everything!, Bokbloggeir, Lille Alexandria, Ellikkens bokhylle
Karis bokprat 