Kategoriarkiv: Fantasy

Neverworld Wake av Marisha Pessl

Marisha Pessls siste roman er både spooky og herlig. En sann fryd for grøsserentusiaster. Hovedpersonen i boka er Beatrice Hartley. Beatrice sliter med sorg etter kjærestens mystiske død på Darrow-Harker School. Hun har ikke lenger kontakt med vennegjengen fra skolen. Men ett år etter skoleavslutningen tar gjengen kontakt og Beatrice reiser til Wincroft for å få svar på hva som skjedde med Jim.

Så skjer det utenkelige. Bilen med de seks ungdommene kolliderer, og Beatrice og de fem vennene hennes blir sittende fast i et slags limbo som de ikke kommer ut av før de har avgjort hvem av de seks som skal få leve. De kan bare velge én. Dette er selvsagt ingen av dem interessert i, men hva skal de gjøre når de morgen etter morgen våkner på samme sted, i samme bil, på samme dag. De gjennomlever den samme dagen igjen og igjen i det uendelige og snart oppstår det splid i gruppa. Dermed blir det vanskeligere å finne ut hva som skjedde med Jim.

Neverworld wake er den herligste grøsseren jeg har lest på lenge. Boka er vel egentlig ikke så fryktelig skummel, men det er noe med stemninga, med det repetitive og de utallige variantene av repetisjon som gjør at historien likevel blir uhyggelig. Som et mareritt. Og hva skjedde egentlig med Jim? Jeg skal ikke røpe hvordan det går. Det kan du selv finne ut av, for denne boka bør du absolutt få med deg

  • Marisha Pessl
  • Neverworld wake
  • Delacorte, 2018
  • Grøsser, ungdom
  • 327 s.

 

Herlig roman med handling i gamle Russland

Katherine Ardens The Bear and the Nightingale (2017) er første bok i en planlagt serie. Historien er imidlertid såpass avsluttende at den godt kan leses frittstående.

Handlinga foregår nord i Russland på 1300-tallet, på Ivan Kalitas og Ivan IIs tid. Vi befinner oss to ukereiser unna Moskva. Vasilisa vokser opp som datter av en adelsfamilie langt nord i landet. Vinteren er lang, somrene korte. På de kalde vinterkveldene sitter barna ved ovnen og lytter til historier. Særlig populær er eventyret om Fader Frost. Familien ofrer mat til åndene som vokter gården, men den nye stemora og presten setter en stopper for de gamle tradisjonene. Som resultat blir onde ånder stadig mer påtrengende…

The Bear and the Nightingale er en herlig fantasyroman med utgangspunkt i russisk folklore og historie. Person- og miljøskildringene i boka er gode, særlig likte jeg beskrivelsen av den unge hovedpersonen, Vasilisa, og fremstillinga av livet på landsbygda i Russland i middelalderen. Historien tar utgangspunkt i kristningen av den russiske landsbygda og illustrerer kampen mellom kristendom og gammel folketro. Fordi Arden spinner videre på historie og folklore, lærer vi mye underveis. The Bear and the Nightingale er en stemningsfull og underholdende fantasyroman for unge og voksne fantasyelskere. Anbefales spesielt for de av dere som likte Erin Morgensterns The Night Circus.

  • Katherine Arden
  • The Bear and the Nightingale
  • Fantasy, ungdom
  • Del Rey, 2017
  • 336 s.

Tidligere publisert i Bibliotekbloggen

Ny nervepirrende fantasyserie fra Rydland

9788252192155framside_2048x2048

Asbjørn Rydland (f. 1976) debuterte i 2010 med fantasyromanen Drakeguten – første bok i en ungdomstrilogi som fortsetter i Med eld i hjartet og Mørkemanaren. Galderstjerna (2016) er første bok i en ny ungdomsserie – Vegandi. Boka er nominert til Uprisen.

I Galderstjerna møter vi Eirik som går på videregående. En dag han og mora kjører et flyttelass til det nye huset deres på landet, streifer bilen borti en rev. Reven blir ikke faretruende skadet, så de tar den med seg hjem. Dagen etter blir Eirik overfalt utenfor uthuset til reven. Han våkner på sykehuset og husker ikke hva som har skjedd. Særlig ikke hvorfor han har ei tatovering på brystkassa. Sporene fører til dataspillet Reborn, og før Eirik vet ordet av det er han fanget i spillet. På ordentlig:

Med fakkelen løfta snur eg meg vekk frå den vesle lysninga og går forsiktig nedover stien. Det er vanskeleg å vera sikker i mørket og det flakkande fakkellyset, men så vidt eg kan sjå, er terrenget heilt likt det i spelet, noko som både kjennest betryggande og får meg til å frika ut på ein gong. (58)

Galderstjerna er ei gamerbok og en fantasyroman. I det parallelle universet trekkes Eirik inn i en konflikt mellom Vegandi, veivisere fra vår verden, og gudene i et tredje univers. Plottet er godt uttenkt og portalene mellom verdenene nokså originale. Hovedpersonen er ingen superhelt, han er tvert imot nokså alminnelig. Av og til er han faktisk skikkelig klønete, og det kan man like. Det parallelle universet er en slags middelalder- og vikingeverden. Norrøn mytologi settes i boka i sammenheng med andre religioner, og striden mellom vår verden og gudenes er drivhjulet i fortellinga. Av og til blir Rydland for omstendelig som forteller og man faller ut. Slutten av historien er imidlertid både dramatisk og nervepirrende, og denne leseren har ingen problemer med å forstå hvorfor boka er nominert til Uprisen.

Galderstjerna er skrevet på nynorsk, men la ikke det stoppe deg. Språket er enkelt, boka lettlest og før du vet ordet av det har du lest den ut.

Asbjørn Rydland
Galderstjerna
Roman, ungdom
Samlaget, 2016

Sally Green: Half bad. Ondskapens sønn

Sally Greens YA-debut Half Bad trigget minHalf bad nysgjerrighet da jeg leste om den hos Bokelskerinnen i fjor engang. Half Bad er første bok i den planlagte Half Life-trilogien, og fortsettelsen Half Wild er ventet i mars i år. Rettighetene til serien er allerede solgt til 36 land, og første bok er pr. i dag oversatt til 32 språk. I mars kommer bok én på norsk, på Cappelen Damm med tittelen Half bad. Ondskapens sønn. Boka ligger allerede i Storytel på engelsk, for de som måtte ha tilgang til den tjenesten. Oppleseren er helt fabelaktig, han fremhever ironien og humoren i boka på en utmerket måte.

Hovedpersonen i Half Bad er 16-årige Nathan. Nathan vokser opp på landsbygda i England i en familie med hvite hekser. Selv er han en blanding mellom svart (faren) og hvit (mora), og det kunne vært vel og bra, hadde det ikke vært for at svarte hekser blir ansett som onde og er fritt vilt i England. Nathans mor er død. Etter sigende skal hun ha begått selvmord på grunn av Nathan – et uønsket barn, og et resultat av en voldtekt – og Nathan vokser derfor opp hos mormora si sammen med halvsøsknene sine som ikke alle er like glade i ham, siden faren hans drepte faren deres. Forhistorien er ikke akkurat noe godt utgangspunkt for en lykkelig oppvekst.

Heksekonsilet følger godt med Nathan gjennom oppveksten hans. Faren er nemlig den mektigste svarte heksa i hele England, og konsilet frykter at Nathan skal bli som ham. Etter hvert som han vokser til, innskrenkes friheten hans, og som 16-åring bor han i et bur og er under konstant overvåkning. Men han er nødt til å komme seg fri, for innen 17-årsdagen må han få tre gaver av faren sin, hvis ikke vil han dø…

Half Bad var en fryd å lese. Jeg koset meg gjennom hele boka og gleder meg vilt til oppfølgeren. Det tok riktignok ei stund før jeg vennet meg til fortellerstemmen. Green skifter mellom første- og andrepersonforteller, og du-formen synes litt uvant til å begynne med. Etter hvert venner man seg imidlertid til den, og overgangene blir sømløse.

Half Bad er en original sidevender som utforsker stereotypiene og som illustrerer at virkeligheten aldri er like svart-hvit som forestillingene våre. Boka er hyperaktuell i en verden hvor fordommer mot enkelte etniske grupper synes voksende. Den anbefales på det sterkeste! En sikker vinner og et must for alle Harry Potter-fans!

Fantasy med klar moral: Mellom verdener av Máret Ánne Sara

Mellom verdenerBenytter denne fine juledagen til å anbefale ei fantastisk flott fantasybok som jeg leste et par uker før jul, Máret Ánne Saras Ilmmiid gaskkas (2013), som kom på norsk tidligere i år med tittelen Mellom verdener. For denne boka ble Sara, som først og fremst er kunstner, nominert til nordisk råds ungdomslitteraturpris.

I Mellom verdener havner søskeparet Sanne og Lemme i underverden etter å ha stukket av fra en krangel med faren – som er reindriftssame – om utbygging av en crossbane på gamle beitemarker. Ute i marka vekker de uforvarende en sovende utburd, som straks ringer dem inn og sender dem til underverden. Veien tilbake skal vise seg å bli alt annet enn enkel. For i underverden er de forvandlet til reinsdyr, og stadig må de rømme fra slaktegjerdet…

I Mellom verdener møtes samiske og norske myter, og boka har en helt klar moral: Ta vare på miljøet! For å være helt ærlig ble jeg veldig positivt overrasket over denne boka, som faktisk er bedre enn de fleste andre fantasyromaner som jeg har lest i år. Jeg har ingenting å utsette hverken på språk, karakterer eller miljøskildringer, og synes til og med at det er morsomt at hovedpersonene blir til reinsdyr, for hva er vel egentlig mer samisk enn det? Av samme grunn likte jeg også moralen i denne lille boka, som er første del i en planlagt serie. Bok to foreligger allerede på nordsamisk.

Mellom verdener er fryktelig spennende og veldig samisk, og den anbefales herved på det varmeste! Boka fortjener masse oppmerksomhet, så den må dere lese, bokbloggere og lesehester i det ganske land!

Ernest Cline: Ready Player One

likesJReady player oneeg er inne i en god steam. Jeg liker alt. Absolutt alt! Til og med det jeg ikke liker. Som å lese bøker på engelsk som handler om dataspill.

Settingen i Ernest Clines Ready Player One er lagt til en dystopisk fremtid. Vi befinner oss i USA i år 2044. Det er slutt på oljen, de multinasjonale selskapene gjør som de selv vil og forskjellene mellom fattige og rike er enorme. Verden er ikke bare deprimerende, den er også ubeboelig, og hovedpersonen i boka, nerden Wade Watts, gjør som alle andre, han rømmer inn i cyberspace, i OASIS – en virtuell utopi hvor du kan være den du vil. Han går til og med på skole der.

OASIS er skapt av multimillionæren James Halliday. Da han dør, testamenterer han formuen sin til den som klarer å løse gåtene i spillet hans, til den som finner påskeegget han har gjemt i OASIS. Alle jakter på skatten, også de store multinasjonale selskapene, for den som eier OASIS, eier hele verden…

Jeg hadde strengt tatt ikke regnet med at jeg skulle like denne boka. Men det gjorde jeg. Særlig det økonomiske og miljøpolitiske perspektivet. Fiksjonsuniverset i Ready Player One kan tolkes som en direkte konsekvens og en forlengelse av høyrebølgen i verdenspolitikken hvor vi uten å mukke tar fra de fattige og gir til de rike, hvor vi ikke bare gir blaffen i miljøet, men også gir nasjonale og multinasjonale selskaper alt for stor makt samtidig som vi begrenser individets rettigheter til det minimale.

I Ready Player One er individets rettigheter en saga blott, de er flyttet fra virkelighetens verden og over i eventyrets – i OASIS. Så når Wade Watts jakter på Hallidays påskeegg, er det ikke bare pengene som står på spill, men hele verden, rettighetene til alle individene både i den virkelige og den virtuelle. Ready Player One er imidlertid ikke bare et moderne eventyr, en actionthriller hvor helten spiller om prinsessa og halve kongeriket, den er også en reise i 80-tallets populærkultur, som er det mønsteret som OASIS er bygd opp etter. Ready Player One er ei fantastisk bok! Anbefales varmt! Du trenger ikke å være spiller for å like den. Boka, som i disse dager filmatiseres, er oversatt til norsk og bærer den engelske tittelen Ready Player One.

Lise Forfang Grimnes: Kaoshjerte

KaoshjerteLise Forfang Grimnes (1970) har studert på NBIs forfatterutdanning, jobber til daglig som forteller og har i mange år turnert i Den kulturelle skolesekken. Ungdomsboka Kaoshjerte er hennes første roman. Lise Forfang Grimnes er nok for mange best kjent som hjernen bak bokbloggen Knirk. Jeg er blant hennes trofaste lesere, og jeg har satt særlig stor pris på innleggene hennes om ungdomsbøker.

Kaoshjerte handler om ungjenta Minja som vokser opp på Stovner i Oslo sammen med mor si. Faren er ukjent og mora vil ikke snakke om sin side av familien. Det er altså bare de to, Minja og mora. Minja er outsider og har alltid følt seg litt annerledes: Hun er like sterk som Pippi og kan få ting til å forsvinne i løse lufta. Hvorfor, vet hun ikke.

Boka åpner med at Minja våkner forslått, med hukommelsestap, hjemme på Stovner. De to siste ukene er som strøket ut av hukommelsen hennes. Etter hvert viser det seg at hun har forsøkt å nøste i familiens historie. Hun har funnet bestemora si og har reist til henne for å finne sin historie. Bestemora er imidlertid ikke så glad for å se henne, men Minja gir ikke opp. Sammen med bestevennen Josef og de to nye vennene Even og Lea kommer hun til slutt til bunns i familiehemmelighetene. Men sannheten koster…

Kaoshjerte tilhører fantasysjangeren urban fantasy, hvor det mytiske sklir over i vår urbane virkelighet. Boka har en del til felles med Tonje Tornes Hulder og Siri Pettersens Odinsbarn, de mest opplagte likhetstrekkene er at alle tre forfatterne leker seg med huldermytene og skriver fantasy for ungdom. Om man leter, finner man nok flere fellestrekk typisk for fantasysjangeren, for eksempel at alle heltene er unge outsidere. Men likheter til tross, de tre historiene er hver for seg unike.

Kaoshjerte består av tre deler og historien er fortalt i førsteperson av hovedpersonen Minja. I første del har Minja mistet hukommelsen. Hun husker ikke hva som har skjedd de siste ukene og er veldig bekymret. I del to får vi vite hva som skjedde før hun mistet hukommelsen, og i del tre forsøker hun å rydde opp etter seg selv, finne bestevennen Josef som har forsvunnet. Første del er etter min mening svakest. Den er i overkant heseblesende med sine korte setninger fulle av panikk. Som spenningsbygger fungerer den imidlertid bra. Ikke bare gjør den oss veldig nysgjerrig på hva som har skjedd, den kaster oss også hodestups inn i en historie vi siden nødig vil forlate.

Person- og miljøskildringene i boka er jevnt over gode, men av og til har jeg litt problemer med å forstå Minja, som da hun dytter til Even og sender han i steinmuren når han egentlig bare vil hjelpe henne. Ja, innimellom har jeg faktisk store problemer med å like henne. Hun er nemlig både fordomsfull, overlegen og arrogant. Som en ekte fantasyhelt utvikler hun seg imidlertid underveis, så før jeg kommer til slutten av boka har jeg nesten tilgitt forfatteren for heltens feil og mangler. Alle de andre innvendingene som jeg noterte meg i løpet av historien falt forresten til steingrunn mot slutten av boka, hvor alle de løse trådene elegant knyttes sammen. Det trekker selvsagt opp.

Det jeg liker best med Kaoshjerte er den sømløse måten huldermytene integreres i historien på, og at boka faktisk lærer meg noe nytt om mytene. At boka er bygget opp som en detektivhistorie, er heller ingen ulempe. Det gjør den tvert imot veldig spennende. Sist, men ikke minst liker jeg stemninga, grøssereffektene og kjærlighetshistorien terningkast5mellom Minja og Vemund. Samlet sett er det altså mye mer som trekker opp enn ned.

Kaoshjerte en kjempeflott debut og en fantasyfortelling som det står respekt av. En tvers gjennom troverdig fortelling om et møte mellom menneske og hulder. Terningkast 5.

Takk til forlaget for anmeldereksemplar. Og til den som måtte lure, jeg kjenner ikke og har aldri møtt Lise Forfang Grimnes.

Siri Pettersen: Ravneringene 2: Råta

imageSiri Pettersen opplevde stor suksess med første del av fantasy-trilogien Odinsbarn i fjor. Boka fikk strålende mottakelse og ble blant annet nominert til Bokbloggerprisen 2013. Endelig er fortsettelsen Råta her. Jeg likte Odinsbarn veldig godt og var selvsagt spent på oppfølgeren.

Råta fortsetter der Odinsbarn slutter. Hirka, det halelause odinsbarnet, er kommet til vår verden. Nærmere bestemt til York i England. Hun kan ikke språket, klarer så vidt å gjøre seg forstått, men finner til slutt ly i kirka i York, hvor hun hjelper presten med arbeidet. Hun merker imidlertid snart at noen følger med henne. Hva de vil, er ikke like opplagt. Til slutt blir trusselen så reell at hun ikke ser noen annen løsning enn å rømme fra kirka. Flukten utløser et ras av hendelser, men Hirka får mot all formodning hjelp fra uventet hold…

Råta har ikke den samme trege starten som Odinsbarn hadde. Nei, her kastes vi rett inn i en historie som vi siden nødig vil forlate. Boka er en stor sidevender fra ende til annen. Visst inneholder Råta en del språklige klisjeer, og enkelte ting gjentas kanskje et par ganger for mye. Likevel er dette en av de beste historiene jeg har lest i år. Personskildringene er flotte, særlig beskrivelsene av Hirka og Rime, som begge er umulig ikke å elske. Også Graal fremstår etter hvert som en solid, sammensatt person. Vanskeligere å forstå er kanskje Stefan og Naill, uten at jeg kan si at det trekker ned, motivene deres er rett og slett mer diffuse.

Siri Pettersen har i denne boka lekt seg med gral- og vampyrmytene, men blodslavene, eller Vardar som de kalles i Råta, er ikke som de romantiserte vampyrene i andre ungdomsbøker. De er noe helt for seg selv. Det er akkurat det som gjør Råta til den fantastiske boka den er. Siri Pettersen har skapt et unikt og originalt univers ulikt noe annet. En tvers igjennom troverdig verden, kjemisk fri for den gjengse ungdomsbokas pubertale nykker. Jeg skal ikke si så mye mer enn at historien ikke slutter her. Ravneringene er en fantasy-trilogi om parallelle univers, og veien går videre til en ny verden etter Råta. I denne sammenhengen spiller selvsagt Stonehenge-mytene en sentral rolle!

terningkast6Råta er en vidunderlig crossover-roman på høyde med det beste innen fantasy. Må leses! Terningkast 6.

Takk til forlaget for anmeldereksemplar.

 

Jan Tore Noreng: Skyggefødt

SkyggefødtJan Tore Noreng debuterte som forfatter i 2011 med ungdomsboka Dødens skole. To år senere kom science fiction-romanen Drømmejegeren og i år kom grøsseren Skyggefødt. Jan Tore Noreng bor i Mefjordvær på Senja, hvor han jobber som lærer. Noreng har gått på forfatterstudiet i Tromsø.

Fire vanskeligstilte ungdommer, Jon, Pia, Kalle og Andreas, stjeler en bil og rømmer fra ungdomshjemmet de bor på. De havner helt tilfeldig på en gammel forlatt, falleferdig gård langt inni skogen, og det tar ikke lang tid før de begynner å ane at de ikke er alene på gården. Det hjelper ikke at de blir uenige og at gruppen splittes…

Skyggefødt er en grøsser med utgangspunkt i folketroens underjordiske, i hulderfolk og tusseliknende skapninger, og det er faktisk veldig ok å lese en grøsser som ikke handler om spøkelser. Imidlertid synes jeg at det blir litt for opplagt hvem som skal komme til å overleve de underjordiske og hvem som skal komme til å dø, noe som har sin årsak i stereotypiene. Når det er sagt, er Skyggefødt en spennende grøsser. Det er godt driv i fortellinga, og slutten, som er skikkelig uhyggelig, kan nok skremme vannet av noen hver. Skyggefødt passer best for målgruppa som er ungdom fra 12-16, og boka kan så absolutt anbefales.

Andre blogger om boka: I bokhylla, Ubok

Mats Strandberg & Sara B. Elfgren: Ild

IldIld er andre bok i Mats Standberg og Sara B. Elfgrens Engelsforstrilogi, som i henhold til forlaget ikke er noe mindre enn en svensk verdenssensasjon. Serien kan nok ikke skryte av de helt store utlånstallene på skolebiblioteket, uten at det betyr så mye. Det er vanskelig å si hva som gjør ei bok til en suksess på biblioteket. At den filmatiseres eller anbefales av andre elever, hjelper imidlertid helt klart. Men tilbake til Engelsforstrilogien. Første og andre bok i serien, Sirkelen og Ild, kom på norsk i 2012. Bok tre, Nøkkelen, kommer i august neste år.

I Engelsfors utspiller det seg en krig mellom demoner og hekser, og denne krigen har allerede kostet to hekser livet da handlinga i Ild tar til. I begynnelsen var de syv. Syv elever på gymnaset i den gudsforlatte byen Engelsfors som plutselig en dag oppdager at de er hekser og må stå sammen i krigen mot demonene. De syv er veldig forskjellige, og de har helt opplagt problemer med å samarbeide. For å redde seg selv og verden fra demonenes overherredømme, må de imidlertid legge stridighetene til side. Hvis ikke vil de alle omkomme…

Jeg likte Sirkelen svært godt, og var derfor spent på oppfølgeren Ild. Men så skjedde det som pleier å skje når jeg leser serier med lang tids mellomrom. Jeg husket selvfølgelig ingenting av handlinga i forrige bok. Det gikk for så vidt greit, men jeg savnet resymeet som sin vane tro glimret med sitt fravær. Så nå har jeg endelig lært at jeg må vente til hele serien er utgitt, og lese bøkene på rekke og rad. Men ikke for det. Ild er superspennende, person- og miljøskildringene er flotte, så jeg anbefaler likevel serien på det varmeste.

Andre blogger om boka: Bokvrimmel, Ikke bare ei bok, Flukten fra virkeligheten, Middelaldrende bokblogger, Siljes skriblerier, Bokelskeren, Bibliotekaren din, I Ninas bokverden, Bøker og sånt,

Anders Leser

Bokanmeldelser

Lesejenta

bøker

ei bok kanskje...

Bokanmeldelser

drømmeland

Bokanmeldelser

marits mat

Hverdagsglimt, betraktninger og oppskrifter fra fjern og nær fra en matentusiast

"Braut med bok" har flytta.

Vil du vera med, så heng på!

Beathes bibliotek

En blogg om bøker

Lydbokbloggen

Bokanmeldelser

Reading Randi

Bokanmeldelser

Kultursnobb.no

Bokanmeldelser

Winthervarme

Bokanmeldelser

Betraktninger

tanker om bøker

Anne-Helene Ose-Johansen

- mine perspektiver på samfunn, helse og litteratur

Beathesbokhylle

Bokanmeldelser

Meldingar til massane

Meldt av Merete Røsvik

I Ninas Bokverden

En blogg fylt med bokomtaler og andre bokrelaterte ting.

OP-5

En blogg om tv, film og krimlitteratur

Boktanker

Bokanmeldelser

Moshonista

Bokanmeldelser

JegLeser

Bokanmeldelser

ellikkens bokhylle

Bokanmeldelser

Gråbekka`s bokblogg

Bokanmeldelser

Groskro leser

Bokanmeldelser

Anitas blogg

Read, run, write, dream...

BOKELSKERINNEN

Bokanmeldelser

Bokstavelig talt

Bokanmeldelser

Bokhylla mi

Bokanmeldelser

Bokhydna - Blogg

Bokanmeldelser

Min bok- og maleblogg

Bokanmeldelser

Les mye

Bokanmeldelser

Av en annen verden

Bokanmeldelser

Boktaxen

KAJSAS BOKBLOGG

NUBB

Bokanmeldelser

anettesbokboble

Bokanmeldelser

Boksnakk og lesetips

Bokanmeldelser

Barnebokkritikk.no

Bokanmeldelser

Geir Tangen

Krimforfatter

Bokvrimmel

Opplevelser mellom to permer

%d bloggere like this: