Historiske romaner

Sterkt, brutalt og hjerteskjærende av Hannah Kent: Begravelsesriter

Begravelsesriter-hoHannah Kent, australsk forfatter, debuterte med Begravelsesriter i 2012, en historisk roman med handling fra Island på 1800-tallet. Kent har mottatt en rekke priser for denne boka, som er oversatt til over 20 språk.

Begravelsesriter forteller historien til Agnes Magnúsdóttir, som ble dømt til døden i 1829 for medvirkning til dobbeltdrap på sin tidligere arbeidsgiver og elsker, Natan Ketilsson, og en tilfeldig gjest på gården hans på Illugastaðir nord på Island. Hannah Kent har brukt flere år på å undersøke denne saken, og har med Begravelsesriter forsøkt å tegne et nyansert bilde av denne kvinnen, som tidligere ofte er blitt fremstilt som en brutal heks som konspirerte til mord.

Begravelsesriter er ingen kronologisk fortalt historie. Historien starter i det Agnes flyttes fra Stóra-Borg til lensmannsgården på Kornsá i påvente av henrettelsen. Familien på Kornsá er skrekkslagen over å måtte dele hus med en morderske, og de holder Agnes så langt unna seg som mulig. Agnes sjelesørger på denne tida er hjelpepresten Thorvardur Jónsson, som har hjulpet henne «over elva» også ved en tidligere anledning. Det er til ham, og senere også til kona på Korsá, at Agnes forteller sin historie.

Jeg har hatt planer om å lese denne boka helt siden Bokelskerinnen anbefalte den engelske utgaven så varmt for et år siden. Da boka endelig kom på norsk tidligere i høst, kastet jeg meg selvfølgelig over den, og jeg angrer ikke! Begravelsesriter rørte meg dypt inni hjerterota. Det er faktisk veldig lenge siden jeg har blitt så grepet av ei bok. Selve historien er selvsagt veldig interessant. Agnes Magnúsdóttir og Friðrik Sigurdsson var de to siste personene som ble henrettet på Island, den siste medsammensvorne, Sigríður Guðmundsdóttir, anket dommen, ble benådet og dømt til livsvarig fengsel. Hva var det egentlig som fikk dem til å begå en så avskyelig forbrytelse?

Bokas største styrke er nok fremstillinga av den brutale hverdagen på Island på begynnelsen av 1800-tallet. Person- og miljøskildringene er fantastisk gode, og boka tegner et levende bilde av miljøet rundt denne kvinna som kanskje var offer i like stor grad som skyldig. Av alle de 90 bøkene jeg har lest så langt i år, er Begravelsesriter en av de aller, aller beste. Boka er både brutal og magisk, og den anbefales på det varmeste!

3 replies »

  1. Denne har jeg gledet meg til å lese etter jeg leste labbens omtale for en tid tilbake. Lånte den på bib, og den har nå ligget en stund og truet med å fortrenge norskebøkene. Godt at det er enda en som gir gode skussmål!

    Liker

    • Jeg er skikkelig dårlig på å lese norsk for tida, bortsett fra norske ungdomsbøker da. Jeg orker ikke å ha dårlig samvittighet for det. Nå i desember skal jeg kose meg med fantasy, bortsett fra en og annen bok som jeg har sagt ja til å anmelde. Kommer sterkere tilbake med norsk i januar.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s