Litt av en tid av Kiley Reid


Litt av en tid leste jeg delvis som lydbok på engelsk, delvis i papirformat på norsk. Boka er godt mottatt av leserne rundt om i verden, så forventningene var høye. VG kaller Litt av en tid for en «brennaktuell roman», mens NRK mener den er «underholdende om dumskap, rasisme og vår tid». Jeg kan for så vidt være enig med begge, men selv om jeg lot meg underholde, mener jeg at dette er ei bok som er fort lest og fort glemt.

Emira Tucker er 25 år. Hun er den første i familien sin som har collageutdannelse, men hun er retningsløs og planløs og tar seg derfor en underbetalt jobb som barnevakt. Mens den ene venninnen etter den andre får seg en skikkelig jobb, er Emira blakk som ei kirkerotte. Så da Alix, moren til den lille jenta som Emira pleier å passe, ringer sent på kvelden og spør om Emira kan ta Briar med ut en tur, sier Emira ja. Mens de fordriver tiden på den lokale butikken, beskyldes Emira, som er svart, for å ha kidnappet Briar. Scenen fanges på film av Kelley, en tilfeldig kunde. Både Kelley og Alix, begge hvite, oppfordrer Emira til å anmelde episoden. Hun har jo bevisene på sin side. Men Emira vil ikke. Hun vil glemme det hele.      

Litt av en tid minnet meg på mange måter om Kathryn Stocketts Barnepiken. Begge pakker inn temaet rasisme på en underholdende, humoristisk måte. Forviklingene i Litt av en tid er i høy grad festlige. Når boka ikke gjorde særlig inntrykk, skyldes det hverken plottet, person- eller miljøskildringene, men heller den trege starten, den vaklende slutten og det at boka er veldig amerikansk. Det jeg liker, er måten den latterliggjør den politiske korrektheten som ikke stikker så dypt. Likevel er dette ei bok jeg hadde klart meg fint uten.

  • Litt av en tid
  • kiley Reid
  • Roman, voksen
  • Ascehoug, 2021
  • 345 s.

6 kommentarer

  1. Jeg leste halve boka – og la den bort. Har ikke kjent for å lese den ferdig. Det var som å se en episode av en tv serie jeg allerede hadde sett og glemt.
    Men – jeg kommer nok til å forsøke meg på neste bok av forfatteren. Det var en interessant nerve i språket – og en fin humor som du nevner.

    Likt av 1 person

    • Underholdende, men litt bortkastet. Men så er det jo fryktelig mange bøker som er det. Jeg føler meg litt som en surpomp av og til. Det er så langt mellom de virkelig gode leseopplevelsene. Det har sikkert sammenheng med hva jeg velger å lese. Etter en lang arbeidsdag har jeg ikke overskudd til tekster med motstand. Det må gli lett. Tar det for lang tid, mister jeg interessen. Jeg får lese alle klassikerne når jeg blir pensjonist. Hvordan går det forresten i din del av bokverden?

      Liker

  2. Det kan jeg godt forstå, at man vil ha en underholdende tekst uten for mye motstand etter en arbeidsdag. He he…skal lese litt klassikere men jeg kommer liksom ikke helt i gang. Flere bøker har skuffet som liksom skulle være så god,vi snakket jo om Bambi boken blant annet. Jeg har lest Natalia Ginzburgs bok Familieleksikon som jeg slet meg gjennom den og har begynt på De små dyder,men det blir det samme der….klarer ikke engasjere meg i teksten enda hun blir sammenlignet med flere andre forfattere jeg liker kjempegodt.

    Ellers så leser jeg endel og lytter mye til lydbøker. Bloggingen er det dårlig med men det kan ta seg opp igjen tenker jeg.

    Kjekt å se deg her også 😊

    Liker

Legg igjen en kommentar