Jo Nesbø: Blod på snø

Forfatter: Jo Nesbø
Tittel: Blod på snø
Forlag: Aschehoug, 2015
Sjanger: Krim
Sidetall: 172

Blod på snø er helt ulik alle de andre kriminalromanene til Jo Nesbø med tanke på tykkelsen, den er ei lita flis på bare 172 sider. Ellers kan den minne om Hodejegerne, hvis man ser bort fra at handlinga er lagt til 70-tallet, da. Som i Hodejegerne er det en skurk som er hovedperson og som blir jaktet på av en enda større skurk. Egentlig minner begge disse bøkene om Sigrun Karin Kristiansens thriller Bortreist på ubestemt tid fra 1972, hvor spørsmålet er om hovedpersonen kommer unna med forbrytelsen heller enn om han har begått den. Forviklinger er et annet fellestrekk.

I Blod på snø er hovedpersonen den dyslektiske leiemorderen Olav Johansen. Olav får i oppdrag å myrde kona til sjefen sin. Men det klarer han ikke. Han er nemlig forelsket i henne. Når han så velger å redde henne i stedet for å ta livet av henne, setter han seg selv i en vanskelig situasjon. Eneste løsninga blir å kverke sjefen…

Jeg liker Nesbøs kriminalromaner og jeg likte også Blod på snø. Boka er kort, lettlest og til tider veldig morsom. Voldsscenene har et komisk-grotesk skjær over seg og fremstår ikke som så veldig brutale selv om de egentlig er det, det trekker opp. Blod på snø er likevel ikke den beste kriminalromanen jeg har lest. Plottet er nokså uoriginalt til tross for at hovedpersonen er en dyslektisk leiemorder, og kvalitetsmessig ligger nok boka et sted like over midt på treet. Blod på snø er imidlertid spennende, den er lest i et jafs og underholdningsfaktoren er høy, så jeg anbefaler den likevel med glede videre. Terningkast 4

 Kari

Andre om boka: VG, NRK, Tine, Aftenposten, Geir, Dagsavisen, Berit, Astrid, Åslaug