Historiske romaner

Solid historie om andre verdenskrig: Anthony Doerrs Alt lyset vi ikke ser

Alt_Lyset_Vi_Ikke_Ser_litenForfatter: Anthony Doerr
Tittel: Alt lyset vi ikke ser
Originaltittel: All the light we cannot see
Oversetter: Lene Stokseth
Forlag: Pantagruel, 2015
Sider: 634
Sjanger: Historisk, andre verdenskrig

 

Anthony Doerrs Alt lyset vi ikke ser snublet jeg over på Goodreads i fjor. Ikke helt tilfeldig, vel å merke. Boka var ikke bare kåret til årets historiske roman i Goodreads Choice Awards 2014, den var også en bestselger i New York Times og på Amazon, og var i tillegg nominert til National Book Award.

Handlinga i Alt lyset vi ikke ser er lagt til årene mellom 1934-1945, med etterspill fra 1977 og 2014. Vi følger franske Marie-Laure og tyske Werner i årene før og under andre verdenskrig. Begge er barn. Werner vokser opp på et barnehjem sammen med søstera si, Jutta. Han er over gjennomsnittlig interessert i radioer, han skrur og fikser, og i motsetning til alle de andre guttene på barnehjemmet som ender som gruvearbeidere, kommer Werner inn på internatskolen i Schulpforta – en NPEA-skole. Selv om Werner i utgangspunktet har en klar fornemmelse for hva som er rett og hva som er galt, ender han med å følge strømmen. Skyld blir dermed et sentralt motiv i denne delen av fortellinga.

Blinde Marie-Laure vokser opp sammen med faren sin i Paris. Faren jobber som låsesmed på Naturhistorisk museum, og da krigen bryter ut blir han sendt ut av Paris sammen med dattera si med en av museets mest verdifulle edelstener. Den lille familien søker tilflukt hos Marie-Laures grandonkel i Saint-Malo. Der får de ikke være i fred. Noen leter etter edelstenen, og denne noen er villig til å gå over lik for å få tak i den…

Det er edelstenen som er limet i fortellinga og som (sammen med Marie-Laures grandonkels radiosendinger) gjør at de to historielinjene til slutt møtes i en dramatisk slutt. Avslutninga er ganske original, og når sant skal sies er det nok den som redder denne historien som ellers ville vært nokså sjelløs. Jeg sier nokså, for boka er interessant også fordi den ser saken fra to sider, fra den tyske guttens som dras med i dragsuget og kastes inn i en krig som ikke er hans, og fra den lille jentas hvis far forsvinner med «vaskevannet», og som selv så vidt overlever de alliertes massive bombing av Saint-Malo. Historien er solid og boka får med seg mye av krigsproblematikken, og når jeg personlig ble skuffet, skyldes det en kombinasjon av skyhøye forventninger og dødpunkter i historien. Det skal godt gjøres å holde intensiteten oppe over 600 sider. Det klarer Doerr heller ikke. Historien kunne med fordel vært komprimert.

Andre om boka: VG, Heartart, Anettes bokbokle

4 replies »

  1. Leste boken for en stund siden og likte boken veldig godt, men har ikke karret meg til å skrive omtale på den ennå. Er enig med deg at den kunne vært kortet ned uten at det hadde ødelagt noe for historien, jeg ble litt «skuffet» over slutten for jeg følte at da skjedde ting veldig fort i forhold til tempoet ellers i boken.

    Lik

    • Her ble det litt motsatt. Jeg likte den dramatiske slutten og ble «skuffet» over resten. Skuffet er forresten egentlig et dumt ord. Jeg likte jo boka! Jeg hadde bare så altfor skyhøye forventninger. Boktyven er bedre!

      Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s