Hesteguttene av svenske Johan Ehn er en stemningsfull, nydelig og trist lhbt-historie, fullt på høyde med Madeline Millers The song of Achilles. Boka tar deg med på en herlig sirkusturne rundt i Europa, sammen med hesteguttene fra Tsjekkoslovakia. Den første tiden i Berlin er magisk, men ettersom tiden går og Hitler fester grepet, slår magen seg vrang og jeg begynner å rope FLYKT! inn i boka. Men det hjelper ikke. Forfatteren har bestemt seg og viker ikke en tomme.
Romanen har to tidslinjer: Sverige i dag og mellomkrigstidens Europa. Begge historiene er full av mennesker som jeg er glad jeg har møtt. Takk Johan Ehn for at jeg atter en gang ble minnet på homofile, lesbiske og transers levekår i forrige århundre. Det er lett å glemme at det ikke er så lenge siden homofili ble betegnet som en sykdom.
Om boka sier det norske forlaget følgende: I tjuetallets Tsjekkoslovakia vokser to gutter opp på barnehjem. De rømmer og får jobb på et sirkus hvor de utfører halsbrekkende kunster på hesteryggen. Sirkuset tar dem videre til Berlin og den myteomspunne klubben Eldorado. Mens guttene begynner å forstå hva de egentlig føler for hverandre, tar nazistene makten.
Anton treffer Alexander Kovac på jobb for hjemmetjenesten, en snart hundre år gammel mann som ikke snakker og som helst ikke forlater kjøkkenet sitt. Ved at den gamle mannen stamper en kjepp i gulvet begynner de å kommunisere, og i stua finner Anton bilder av hester og sirkusartister, og et brev fra Gestapo. Hva slags liv har den gamle egentlig levd?
- Johan Ehn
- Hesteguttene
- Oversatt av Morten Hansen
- Mangschau, 2021
- Roman, ungdom
- 382 s.
For orden skyld, jeg hørte boka som lydfil på svensk i Storytel.
Karis bokprat 