Tittel: Det blir aldri lyst her
Forfatter: Tina Åmodt
Forlag: Kolon, 2014
Sjanger: Voksen, skjønnlitteratur
Sider: 182
Sara blir med kjæresten Eli til Rufjord i Finnmark, når Eli reiser nordover for å jobbe som fisker. Med seg har Sara kameraet sitt, planen er å dokumentere oppholdet med en bildeserie. De to kjærestene bosetter seg i det slitte huset til Elis avdøde onkel Aslak, et lite gjenreisningshus som Eli arver sammen med jobben hans. Mens Eli er ute på fiske, blir Sara sittende alene hjemme å gruble. Ensomheten tærer på forholdet som vi aner ikke er særlig sunt i utgangspunktet…
Fortellinga er lagt i munnen på Sara, som ikke akkurat fremstår som verdens mest pålitelige forteller. Hun er på vaklende grunn, og fordi vi utelukkende ser saken fra hennes side blir det vanskelig å skille det som er virkelig fra det som skjer i den oppildnede fantasien hennes. Sara fremstår etter hvert som så sjalu og mistenksom at det grenser mot det paranoide, samtidig gjør Elis stadige tillitsbrudd det lett å forstå henne: hun sender ikke inn skilsmissepapirene, går stadig med gifteringen, besøker eks-kjæresten og stjeler penger fra Sara. I tillegg drikker hun. Forholdet mellom de to er preget av manglende dialog, forståelse og varme, av løgner, hemmelighold, vold og maktmisbruk. Under det hele ulmer det noe fra fortiden som de hverken kan eller vil snakke om. Limet i forholdet er det fysiske, det er den rå sexen som holder dem sammen. Sånn sett blir tittelen på boka veldig beskrivende: Det blir aldri lys her skildrer et forhold som er så destruktivt at det neppe kan vare.
I Det blir aldri lys her isoleres hovedpersonene og settes på prøve. Det blir klamt og innestengt, og som et trykkende teppe over det hele ligger den nord-norske mørketida og formørker sinnene. Romanen plasserer seg fint inn i en lang tradisjon hvor isolasjon er et av motivene, og boka har klare likhetstrekk med blant annet Sofi Oksanens Baby Jane, Agnes Ravatns Fugletribunalet og Sigrid Merethe Hanssens Sofia. Felles for dem alle er den ekle forutanelsen om noe forferdelig. God bok! Anbefales varmt!
Litt om forfatteren: Tina Åmodt (f. 1985) er fra Askøy, men bor i dag i Oslo hvor hun arbeider som journalist og litteraturanmelder. Hun debuterte som forfatter i 2010 med Anleggsprosa, Det blir aldri lyst her er hennes første roman.
Andre om boka: Artemisias verden, Ellikkens bokhylle, Mellom bokstablene, Solgunn sin, Akershus leser, I bokhylla, Les mye, Deichmans litteraturblogg
Karis bokprat 
Denne leste jeg på tampen i fjor men har ikke fått skrevet om den ennå! Husker at jeg syntes den god, og at slutten var litt lik på Birger Emanuelsens «Fra jorden roper blodet». «Sofia» har jeg liggende her, usikker på Baby Jane… disse må jo sjekkes ut etter hvert også. Mener å ha lest at flere syntes det ble for mye sexscener i boken, jeg reagerte ikke på det når jeg leste den.Nå fikk jeg litt lyst å lese den på nytt ( ikke pga sexen altså 😛 )men fordi det var en av bøkene som jeg hadde lyst til å skrive om ( målet er å skrive om alle)
LikerLikt av 1 person
Baby Jane er ikke den beste boka til Sofi Oksanen, men den er absolutt verdt å lese. Også den handler om et lesbisk kjærestepar. Sofia er lest på en time eller to, og det er en forturoligende stemning også her. Emanuelsens bok har jeg ikke lest ennå, jeg har den her ved siden av meg så det er vel bare å kaste seg over den 👍
LikerLikt av 1 person
Ja, den var fin. Håper du liker den! 🙂
LikerLikt av 1 person
Sofia har jeg nesten glemt.. Men denne boka husker jeg, den synes jeg var god. 🙂 Det er noe med slutten, som kan minne om Emanuelsens bok. Takk for link!
LikerLiker
Versego’ 💐
LikerLiker
Denne har jeg også lest og det virker som fleste andre likte den bedre enn det jeg gjorde. Liker mørke og dystre bøker, men syns denne ble litt vel stillegående og kjedelig. Hadde vel forventet noe mer:/ Skjønte jo hvor forfatteren ville og poenget med boka, men følte ikke at det var «nok»….
LikerLiker
Det er jo egentlig ganske fint at vi er forskjellige. Tenk hvis alle skulle likt det samme, det hadde vært kjedelig. Kommentaren din havnet av en eller annen merkelig grunn i spamposten. WordPress er litt for flink til å sortere av og til 😳😳 Får bare beklage!
LikerLiker
Jeg likte denne, første boka jeg leste iår, stemte til og med på den til Bokbloggerprisen, også har jeg helt glemt den bort. Det eneste jeg husker er noe krangling, litt usikkerhet om hvem som er voldelig og at den lignet på Baby Jane. Sånn går det når man ikke gjør jobben sin og skriver ting ned.
LikerLiker
Hihi, sånn kan det gå. Det var akkurat derfor jeg begynte å blogge. Jeg husket aldri hva bøkene handlet om når jeg skulle anbefale dem videre. En liten tekst gjør susen, ja, og da har jeg jo et holdepunkt hvis jeg likevel skulle finne på å fortrenge hele historien 😜
LikerLiker