Stikkordarkiv: Sakprosa

Et must! Eg snakkar om det heile tida av Camara Lundestad Joof

Jeg har flere ganger havnet i diskusjoner hvor man snakker om stigmatiserende ord. Ofte argumenterer man for at det burde være greit å bruke ord som sigøyner og handikappa, og at det er tullete å endre på formuleringer i skjønnlitterære verk, som å forandre negerkonge i Pippi-bøkene til sydhavskonge. Argumenter som at vi er for følsomme går igjen, vi lever i en kultur hvor vi altfor lett blir forulempet, i en slags krenkelseskultur. Slike argumenter kjøper jeg ikke. Det er ikke jeg som skal definere hva andre kan eller ikke bør bli krenket av, på samme måte som andre ikke skal definere hva jeg kan eller ikke bør bli krenket av. Det er klart at ord og formuleringer som har vært brukt i en nedsettende kontekst over tid, får en negativ konnotasjon. Dette får konsekvenser for språket, og negative ord og uttrykk byttes logisk nok ut med mer nøytrale.

I Eg snakkar om det heile tida, forklarer Camara Lundestad Joof kort og konsist, uten føleri, hvorfor ord som neger er havnet på fy-lista:

Den viktigste samtalen om N-ordet hadde eg med min eigen familie. Mange år etter at bror min hadde prøvd på det same.

I forkant gjekk eg på biblioteket, søkte på nettet, henta artiklar og historikk, og så sa eg: Det er dette de kallar oss. Dette er slaveri og segregering, dette er raseteori og dehumanisering, dette er postkonolianisme, lingvistikk og ignoranse, dette er rasisme. (42)

Eg snakkar om det heile tida tar for seg hverdagsrasisme, og boka er usedvanlig godt og klokt skrevet. Den har korte kapitler og hvert kapittel tar for seg en situasjon hvor forfatteren er blitt stemplet og forhåndsdømt på grunn av hudfargen sin, eller hvor hudfargen hindrer henne i å bevege seg fritt og ubekymret i det offentlige rom:

Å REISE MED FLY

Eg sitt på Gardemoen, skal med fly til Helsingfors for å halde foredrag. Dama bak skranken seier det er prioroty bording, og at dei som har det, kan gå først på flyet. Eg reiser meg og går bort til scannaren. Ein mann i dress tar meg på skuldra og seier: Unnskyld, men no er det dei på første klasse som får sjekke inn først. Ja, seier eg. Og ser på han. (54)

Eg snakkar om det heile tida er ei bok alle bør lese. Her er det mye å lære. Boka bør bli pensum på ungdomsskolen eller på videregående, og om den ikke blir det, bør enhver lærer med respekt for seg selv lese noen kapitler høyt for klassen sin når temaet rasisme er på dagsordenen. Camara Lundestad Joof har med Eg snakkar om det heile tida skrevet en av årets viktigste og beste bøker, så denne bør du absolutt få med deg. Les den! Det tar deg bare et par timer og du kommer ikke til å angre.

Litt om forfatteren: Camara Lundestad Joof (f. 1988) har norsk mor og gambisk far. Hun er scenekunstner og dramatiker, og nå også forfatter.

  • Camara Lundestad Joof
  • Eg snakkar om det heile tida
  • Samlaget, 2018
  • Sakprosa, voksen
  • 93 s.

AKTUELL OG INTERESSANT BOK: MONICA CSANGOS FORTIELSER

I Fortielser: Min jødiske familiehistorie forteller Monica Csango om bestefaren sin, Ferenc Csango. Jødiske Ferenc ble sendt til den ukrainske fronten i 1942. Han og de andre jødene skulle kjempe på ungarsk side. Det de ikke visste var at de skulle kjempe uten våpen. De var kanonføde og slaver. Ferenc kom aldri hjem igjen, og kona hans, Csangos bestemor, sørget over tapet resten av livet.

Monica Csango forteller hele historien til besteforeldrene sine. Vi følger dem fra de er unge, til bestemora dør som gammel dame. Boka forteller om kjærlighet, om jødehatet i Europa i mellomkrigstida, om ungarske antijødiske tiltak, om de som rømte landet og de som endte sine liv i tyske konsentrasjonsleirer. Csangos besteforeldre valgte å bli i Ungarn. Det kostet Ferenc livet. Bestemora overlevde bare fordi hun rømte under dødsmarsjen til Tyskland.

Sitt jødiske opphav visste faren til Csango lite om som barn. Det var noe man ikke snakket om. Kanskje fordi man var redd for at historien skulle gjenta seg? Det var i det store og hele mye man ikke snakket om i familien Csango. Både fordi det var smertefullt og fordi det var skambelagt. I Fortielser forteller Monica Csango om alt det uuttalte, og boka er aktuell i en tid hvor hatet igjen har begynt å blomstre.

Litt om forfatteren: Monica Csango (f. 1969) er norsk journalist, filmskaper og forfatter. Faren hennes flyktet fra Ungarn på slutten av 60-tallet. Monica Csango er født og oppvokst i Norge.

  • Monica Csango
  • Fortielser. Min jødiske familiehistorie
  • Kagge, 2017
  • Dokumentar, voksen
  • 169 s.

Tidligere publisert i Karis bokprat

MONICA FLATABØS EN SÅNN JENTE: EN DOKUMENTAR OM VOLDTEKT

Monica Flatabøs En sånn jente er en særdeles sterk leseopplevelse. I boka intervjuer Flatabø flere unge jenter som er voldtatt, samtidig som hun går i dybden i saken mot Julio Kopseng, Norges mest notoriske voldtektsforbryter. Kopseng bodde sammen med Marthe Stavrum i underkant av et år, og han voldtok henne over 300 ganger på den korte tiden de var sammen. Marthe Stavrum klarte til slutt å komme seg bort, men samlivet med Kopseng satte sine spor.

Flatabø stiller mange viktige spørsmål i boka si: Hva er egentlig en voldtekt? Hvorfor er det så få som anmelder voldtekt? Hvordan behandles voldtektsanmeldelser i politiet og i rettsapparatet? Hva skjer med jentene som er voldtatt? Svarene hun gir er til å få frysninger av. Veldig mange unge jenter og gutter vet egentlig ikke hva skillet mellom voldtekt og sex er. De fleste tenker på voldtekt som overfall hvor gjerningsmannen er ukjent og hvor offeret utsettes for voldtekt og grov vold. Denne typen voldtekt er en forsvinnende liten del av voldteksttallene. I de fleste voldtektsaker er gjerningsmannen en venn eller en bekjent. Overgrepet skjer ofte på fest, offeret er ofte, men ikke alltid, skjenket full eller dopet ned, felles for alle sakene er imidlertid at offeret ikke har gitt sitt samtykke til sex.

Voldtektsofrene møtes ofte med mistenksomhet og mistro av omgivelsene. Unge jenter som voldtas får veldig ofte stempelet «en sånn jente». Monika Flatabø skildrer i En sånn jente et kvinnesyn som ikke er det 21. århundre verdig. Særlig sjokkerende fant jeg beskrivelsene av diverse ungdomsmiljøer hvor voldtekt er normalen og hvor offeret både forhåndsdømmes og stemples. En sånn jente er en sjokkerende leseopplevelse, og boka anbefales virkelig varmt.   

  • Monica Flatbø
  • En sånn jente: En dokumentar om voldtekt
  • Sakprosa, voksen
  • Vigmostad Bjørke, 2017
  • 276 s.

Tidligere publisert i Bibliotekbloggen

Når traumer går i arv: Sacha Batthyanys En forbrytelse i familien

Og hva har det med meg å gjøre? En forbrytelse i mars 1945. Historien til min familie. Dette er en direkte oversettelse av den tyske tittelen til boka. Ikke veldig spenstig, men likevel veldig presis. Hva har det med meg å gjøre? er nemlig et av de mest sentrale spørsmålene i denne boka, som for øvrig ikke bare handler om en forbrytelse, men to:

Jeg var ute på byen med noen venner, og på en restaurant møtte vi på en bekjent som satt ved samme bord som den tyske forfatteren Maxim Biller. Vi slo oss ned og kom på et eller annet tidspunkt av samtalen inn på tante Margit. Biller hadde hørt om henne, noe som forundret meg, og han var det første mennesket som som stilte meg dette spørsmålet: ”Og hva har det med deg å gjøre”? (30)

Batthyanys svarer først ingenting på dette spørsmålet. Alt skjedde jo lenge før hans tid. Senere finner han imidlertid ut at traumer kan gå i arv. Mange krigsbarnebarn føler seg rotløse og retningsløse på grunn av traumer som fant sted lenge før deres tid. Foreldrene har tatt seg av de fysiske sårene etter krigen, det psykiske har forblitt ubehandlet. Det blir barnebarnas oppgave å ta seg av dette, og det er nettopp dette Sacha Batthyany forsøker å gjøre i En forbrytelse i familien.

 

 

Som voksen oppdager Batthyany en avisartikkel om tanta si, Margit Batthyany-Tyssen. Det er fest på slottet til Batthyany-Tyssen. Blant gjestene er det både tyske aristokrater og SS-topper. Midt under festen forlater en del av gjestene selskapet og drar til byen. De henretter 180 jøder, returnerer til slottet og fortsetter festen som om ingenting har skjedd. Dette skjer bare noen dager før krigen er over.

Den andre forbrytelsen skjer på slottet til Batthyanys oldefar. Året er 1944. Tyskerne deporterer flere hundre tusen jøder fra Ungarn til Tyskland og Auschwitz. De det ikke er plass til på togene, blir sendt ut på dødsmarsjer. Den jødiske butikkeieren i Sárosd er blitt midlertidig slave på slottet som følge av nye forordninger, men han ber likevel slottsherren om hjelp da han oppdager at barna hans er fengslet i Budapest. Slottsherren vil ikke hjelpe. Jøden går i sinne og blir skutt i ryggen av en tyske soldat på slottet, sammen med kona si som også er tilstede. Dette er noe Batthyanys bestemor aldri klarer å glemme. Hvorfor klarte hun ikke å forhindre denne forbrytelsen?

Batthyany går grundig til verks i sin undersøkelse av de to forbrytelsene. Han bruker bestemoras notater og memoarene til den ungarske jødens datter, Agnes, som overlevde Auschwitz og som flyttet til Sør-Amerika etter krigen. På denne måten kommer historien både til å inneholde bestemoras, Agnes og hans egne refleksjoner. Historien Batthyany forteller er tragisk, men interessant, og boka kan betraktes som en reise gjennom ungarsk- og Batthyanys familiehistorie fra 1920-2016. Noe svar på bakgrunnen bak forbrytelsene har Batthyany ikke. Men han konkluderer med at menneskelig svakhet gjorde mange ungarere til medløpere under krigen. Sosial makt gjorde det på sin side mulig å dysse ned forbrytelser som disse, slik at de ikke fikk den oppmerksomheta de fortjente i samtida og i etterkrigstida.

Til slutt spør Batthyany: Hva hadde vi selv gjort stilt ovenfor de samme dilemmaene? Batthyany-Tyssens nazifest blir vanskelig å bortforklare, men hva hadde vi gjort hvis huset vi bodde i var fullt av tyskere, og en jøde kom og ba om hjelp? Selv er han modig nok til å svare at han ikke hadde turt å skjule en jøde under krigen. Jeg håper virkelig at at du og jeg hadde turt det!

  • Sacha Batthyany
  • En forbrytelse i familien
  • Oversatt av Sverre Dahl
  • Sakprosa, voksen
  • Press, 2017
  • 288 s.
Anders Leser

Bokanmeldelser

Lesejenta

bøker

ei bok kanskje...

Bokanmeldelser

drømmeland

Bokanmeldelser

marits mat

Hverdagsglimt, betraktninger og oppskrifter fra fjern og nær fra en matentusiast

"Braut med bok" har flytta.

Vil du vera med, så heng på!

Beathes bibliotek

En blogg om bøker

Lydbokbloggen

Bokanmeldelser

Reading Randi

Bokanmeldelser

Kultursnobb.no

Bokanmeldelser

Winthervarme

Bokanmeldelser

Betraktninger

tanker om bøker

Anne-Helene Ose-Johansen

- mine perspektiver på samfunn, helse og litteratur

Beathesbokhylle

Bokanmeldelser

Meldingar til massane

Meldt av Merete Røsvik

I Ninas Bokverden

En blogg fylt med bokomtaler og andre bokrelaterte ting.

OP-5

En blogg om tv, film og krimlitteratur

Boktanker

Bokanmeldelser

Moshonista

Bokanmeldelser

JegLeser

Bokanmeldelser

ellikkens bokhylle

Bokanmeldelser

Gråbekka`s bokblogg

Bokanmeldelser

Groskro leser

Bokanmeldelser

Anitas blogg

Read, run, write, dream...

BOKELSKERINNEN

Bokanmeldelser

Bokstavelig talt

Bokanmeldelser

Bokhylla mi

Bokanmeldelser

Bokhydna - Blogg

Bokanmeldelser

Min bok- og maleblogg

Bokanmeldelser

Les mye

Bokanmeldelser

Av en annen verden

Bokanmeldelser

Boktaxen

KAJSAS BOKBLOGG

NUBB

Bokanmeldelser

anettesbokboble

Bokanmeldelser

Boksnakk og lesetips

Bokanmeldelser

Barnebokkritikk.no

Bokanmeldelser

Geir Tangen

Krimforfatter

Bokvrimmel

Opplevelser mellom to permer

%d bloggere like this: