Herlig roman med handling i gamle Russland

Katherine Ardens The Bear and the Nightingale (2017) er første bok i en planlagt serie. Historien er imidlertid såpass avsluttende at den godt kan leses frittstående.

Handlinga foregår nord i Russland på 1300-tallet, på Ivan Kalitas og Ivan IIs tid. Vi befinner oss to ukereiser unna Moskva. Vasilisa vokser opp som datter av en adelsfamilie langt nord i landet. Vinteren er lang, somrene korte. På de kalde vinterkveldene sitter barna ved ovnen og lytter til historier. Særlig populær er eventyret om Fader Frost. Familien ofrer mat til åndene som vokter gården, men den nye stemora og presten setter en stopper for de gamle tradisjonene. Som resultat blir onde ånder stadig mer påtrengende…

The Bear and the Nightingale er en herlig fantasyroman med utgangspunkt i russisk folklore og historie. Person- og miljøskildringene i boka er gode, særlig likte jeg beskrivelsen av den unge hovedpersonen, Vasilisa, og fremstillinga av livet på landsbygda i Russland i middelalderen. Historien tar utgangspunkt i kristningen av den russiske landsbygda og illustrerer kampen mellom kristendom og gammel folketro. Fordi Arden spinner videre på historie og folklore, lærer vi mye underveis. The Bear and the Nightingale er en stemningsfull og underholdende fantasyroman for unge og voksne fantasyelskere. Anbefales spesielt for de av dere som likte Erin Morgensterns The Night Circus.

• Katherine Arden
• The Bear and the Nightingale
• Fantasy, ungdom
• Del Rey, 2017
• 336 s.

Tidligere publisert i Bibliotekbloggen

Sterk kost

Per Knutsens Broren til Hugo er usedvanlig sterk kost. Handlinga i boka er lagt til en liten gård på norskekysten i etterkrigstida. Vi følger Erkki, broren til Hugo, gjennom oppveksten. Faren til Hugo drikker og går ikke av veien for å straffe kona og barna med fysisk vold. Også mora er kald og voldelig. Oppveksten til Erkki og Hugo preges med andre ord både av vold og alkoholisme. Når det blir klart at Hugo, Erkkis bror er homofil, forsøker foreldrene alle mulige slags «kurer». Den ene verre enn den andre…

Broren til Hugo er en sterk leseopplevelse og en fantastisk god roman. Boka skildrer de fattigslige kårene mange vokste opp under på bygda i Norge i etterkrigstida, samtidig som den viser hvor vanskelig det var å være annerledes og homofil. Det er lett å glemme at homofili var forbudt her i landet helt frem til begynnelsen av 70-tallet, og at det før den tid ofte ble regnet som en styggedom som kunne kureres.

Broren til Hugo anbefales varmt for alle. Den passer særlig godt til forrdypningsoppgaven på vg3 sammen med en annen roman som tar for seg oppvekst i Norge, eventuelt homofili.

Litt om forfatteren: Per Knutsen (f. 1951) har skrevet en rekke romaner og skuespill for barn, ungdom og voksne. Broren til Hugo stakk av med Havmannprisen i 2017.

• Per Knutsen
• Broren til Hugo
• Cappelen Damm, 2016
• Roman, voksen
• 190 s.

Tidligere publisert i Bibliotekbloggen

Brutal og fengslende historie

I Katja Kettus Nattsvermer møter vi ungjenta Irga. Vi er i Lappland i 1937. Irga, dattera til hvitegeneralen, er gravid. Hun jages av mobben og flykter over til Sovjetunionen på ski til sin elskede Ulvetann, en sovjetisk agitator. Men mottakelsen blir ikke helt som forventet. Før Irga vet ordet av det er hun innesperret i en av Stalins gulag-leirer i Vorkuta, langt nord i Russland. På veien til Vorkuta blir hun kjent med Elna, en marier som tror at hun er frivillig arbeider, men som også plasseres som fange i leiren. Leirlivet er steinhardt, og Irga skjønner etter hvert at sjansen for å overleve som politisk fange er minimal…

Nattsvermer er fortalt i førsteperson og vi hopper frem og tilbake i tid mellom trettitallet og nåtid. I nåtidshistorien følger vi Irgas barnebarn, Verna. Etter at faren dør, forsøker hun å finne ut hva som skjedde med bestemora i fangeleiren i Vorkuta, hvor hun forsvant. Sporene leder til marienes republikk, Mari El, Elnas hjemsted. Men Elna er lite lysten på å snakke om fortida.

Nattsvermer er en spennende historie som tar for seg en skamplett i Russlands historie, Stalins folkemord, tvangsflyttingen av sivile, behandlingen av immigranter og det brutale livet i gulag-leirene. Det er altså mye historie i denne romanen. Nattsvermer har flere vrier og en overraskende slutt. Språket er som i Kettus forrige roman, Jordmora, oppfinnsomt. Teksten er utstyrt med russiske, finske og mariske ord og setninger som oversettes underveis. Det som ikke er oversatt finner man forklart i ordlista bakerst i boka. Nattsvermer er en brutal og fengslende historie og den anbefales herved varmt.

Litt om forfatteren: Katja Kettu (f. 1978) er finsk forfatter. Nattsvermer er hennes andre roman på norsk.

• Katja Kettu
• Nattsvermer
• Oversatt av Turid Farbregd
• Roman, voksen
• Pax, 2017
• 312 s.

Tidligere publisert i Bibliotekbloggen

Flott ungdomsbok

Julie Buxbaums Tell me three things var på lista over beste ungdomsbøker i Goodreads Choice Awards i 2016. Jeg likte boka veldig godt og kastet med derfor selvsagt over hennes siste roman, What to Say Next, da den kom for noen uker siden. Jeg ble ikke skuffet. What to Say Next kan best beskrives som en krysning mellom Nicola Yoons Verden er en boble og Jennifer Nivens Dager med blå himmel. Ei fantastisk bok som jeg med glede anbefaler videre.

Hovedpersonene i What to Say Next er Kit Lowell og David Drucker. Kit er en veltilpasset tenåring, men hun sliter med sorg etter farens død. David er skolens enstøing og han holder seg stort sett for selv. Etter farens død klarer ikke Kit å forholde seg til lystigheten til venninnene sine lenger, så hun tilbringer lunsjpausen sammen med David, som av en eller annen grunn sier akkurat de rette tingene. Kit og David blir gode venner og snart beveger vennskapet seg over i noe mer.

David har Asperger syndrom og det er ikke alltid like lett å forstå han. Han er uhyre intelligent, men sliter sosialt. Han har imidlertid et stort hjerte og han forsøker virkelig å forstå konteksten og sette seg inn i andres følelser. I den grad diagnosen hans er noe problem, er det andre som lager problemet…

What to Say Next er en medrivende roman som tar for seg viktige tema som sorg, døden, mobbing, isolasjon og identitet. Persongalleriet i boka er flott, særlig herlig er beskrivelsen av David, som av og til gjør noen skikkelig pinlige, sosiale blundere. Historien er spennende og boka kan skilte med en overraskende vri på slutten. What to Say Next er kort sagt ei fantastisk bok. Løp og lån!     

Litt om forfatteren: Julie Buxbaum, tidligere advokat, debuterte med The Opposite of Love i 2008. I 2009 kom After you. Tell me three things (2016) er hennes første bok for ungdom. What to say next kom nå i sommer.

Forfatter: Julie Buxbaum
Tittel: What to Say Next
Forlag: Delacorte, 2017
Målgruppe: Ungdom
Sider: 292

Tidligere publisert i Bibliotekbloggen

HYPERSPENNENDE UNGDOMSBOK: ONE OF US IS LYING AV KAREN M. MCMANUS

One Of Us Is Lying

Fem elever må sitte igjen etter skoletid: nerden Bronwyn, skjønnheten Addy, forbryteren Nate, sportsstjerna Cooper og enstøingen Simon. Bare fire kommer ut med livet i behold. Simon, som driver skolens sladreapp og som skriver stygt om alle, dør som følge av et allergianfall. Motgiften er stjålet fra helsesøsters kontor og livet står ikke til å redde. Politiet konstaterer snart at dette er et mord. En av de fire er skyldig. Men hvem?

På omslaget beskrives boka som en krysning mellom Breakfast club og Pretty little lyers. Pretty little lyers har jeg ikke lest, men boka kan helt klart minne om Breakfast club, hvor fem ungdommer som vanligvis ikke har noe med hverandre å gjøre og som lever helt forskjellige liv, begynner å respektere hverandre etter hvert som de blir kjent med hverandre. Men her er det også slutt på alle likhetene. Det meste av handlinga i One of us is lying utspiller seg i tiden etter den fatale «ulykken» på skolen. Politiet mistenker den ene etter den andre. Alle har noe å skjule. Fordi politiets etterforskning er elendig, begynner de fire selv å nøste i saken, og løsninga kommer som lyn fra klar himmel.

One of us is lying er i første rekke en kriminalhistorie, men forelskelse og kjærlighet får også plass i romanen. Boka er hyperspennende, med stadige vrier og en overraskende slutt. Dette er altså ei bok det er vanskelig å legge fra seg. Jeg leste den i et strekk, og selv om jeg innimellom irriterte meg over politiets sløvsinn, satte det ikke nevneverdig demper på leseopplevelsen. Et «must» for de av dere som liker god krim og spenning.

One of us is lying er forfatterens debutroman.

• One of us is lying
• Karen M. McManus
• Roman, ungdom
• Penguin, 2017
• 357 s.

Tidligere publisert i Bibliotekbloggen

AKTUELL OG INTERESSANT BOK: MONICA CSANGOS FORTIELSER

I Fortielser: Min jødiske familiehistorie forteller Monica Csango om bestefaren sin, Ferenc Csango. Jødiske Ferenc ble sendt til den ukrainske fronten i 1942. Han og de andre jødene skulle kjempe på ungarsk side. Det de ikke visste var at de skulle kjempe uten våpen. De var kanonføde og slaver. Ferenc kom aldri hjem igjen, og kona hans, Csangos bestemor, sørget over tapet resten av livet.

Monica Csango forteller hele historien til besteforeldrene sine. Vi følger dem fra de er unge, til bestemora dør som gammel dame. Boka forteller om kjærlighet, om jødehatet i Europa i mellomkrigstida, om ungarske antijødiske tiltak, om de som rømte landet og de som endte sine liv i tyske konsentrasjonsleirer. Csangos besteforeldre valgte å bli i Ungarn. Det kostet Ferenc livet. Bestemora overlevde bare fordi hun rømte under dødsmarsjen til Tyskland.

Sitt jødiske opphav visste faren til Csango lite om som barn. Det var noe man ikke snakket om. Kanskje fordi man var redd for at historien skulle gjenta seg? Det var i det store og hele mye man ikke snakket om i familien Csango. Både fordi det var smertefullt og fordi det var skambelagt. I Fortielser forteller Monica Csango om alt det uuttalte, og boka er aktuell i en tid hvor hatet igjen har begynt å blomstre.

Litt om forfatteren: Monica Csango (f. 1969) er norsk journalist, filmskaper og forfatter. Faren hennes flyktet fra Ungarn på slutten av 60-tallet. Monica Csango er født og oppvokst i Norge.

• Monica Csango
• Fortielser. Min jødiske familiehistorie
• Kagge, 2017
• Dokumentar, voksen
• 169 s.

Tidligere publisert i Karis bokprat

HIPPIEBEVEGELSENS SKYGGESIDE

I Emma Clines Jentene møter vi 14 år gamle Evie som bor i California. Foreldrene skal skilles, Evie har ingen venner, hun kjeder seg og det er sommer. Så en dag får hun øye på noen selvsikre jenter som er helt annerledes enn alle hun har sett før. Tilfeldighetene vil at hun møter dem igjen. Det er særlig Suzanne som fascinerer Evie, og før hun vet ordet av det er hun halvveis medlem av en farlig sekt.

Historien tar utgangspunkt i Charles Mansons «familie», et biprodukt av hippiebevegelsen. Manson ble i 1969 sammen med flere av medlemmene i sekten tiltalt for en rekke bestialske mord. Jentene er bare løselig basert på denne historien. Alle personer har nye navn og handlingsforløpet er omskrevet. Det Cline først og fremst undersøker i denne historien er hva som gjør at en ung jente søker, slår rot i og fortsetter å oppsøke sekten selv etter at den så opplagt er blitt destruktiv og farlig.

Jentene er en tankevekkende og interessant historie. Historien er retrospektiv, som voksen ser Evie tilbake på hendelsene sommeren 1969. Dermed ser vi historien i etterpåklokskapens lys.

• Emma Cline
• Jentene (The Girls)
• Roman, voksen
• Cappelen Damm, 2017
• 279 s.

Tidligere publisert i Bibliotekbloggen

FENGSLENDE ROMAN FRA JOHN GREEN

Etter en stille periode har John Green endelig kommet med ny ungdomsbok, Turles all the Way Down. De tidligere romanene hans har vært hyppig lest av elevene her på skolen og Green har mottatt en rekke priser for bøkene sine, blant annet Printz Medal, Printz Honor og Edgar Award.

Hovedpersonen i Turtles all the Way Down er sekstenåringen Aza. Aza og den uredde venninna hennes, Daisy, kaster seg ut i granskingen av forsvinningssaken til milliardæren Russell Pickett for å håve inn belønninga som er utlovet for opplysninger i saken. Aza var tidligere venn med milliardærens sønn, Davis, som umiddelbart skjønner at de er ute etter belønninga da de sniker seg inn på eiendommen hans for å sikre seg spor.

Til tross for omstendighetene fornyes vennskapet mellom Aza og Davis. De har et godt øye for hverandre, og snart beveger vennskapet seg over i noe mer. For Aza blir dette problematisk i og med at hun har en tvangslidelse. Hun har et anstrengt forhold til bakterier og skitt og selv om hun skjønner at frykten er urealistisk, er hun alltid redd for å bli smittet av en dødelig sykdom. Nærhet blir dermed et stort problem for henne. Beskrivelsen av Aza er etter min mening romanens sterkeste side, noe som kanskje ikke er så rart siden Green har hentet inspirasjon til beskrivelsen av Aza fra sin egen OCD eller tvangslidelse. Også skildringa av familien Pickett, som langt fra er noen A4-familie, er flott. I tillegg har Green som vanlig klart å skape en troverdig slutt på romanen. Det som i utgangspunktet virker umulig, får ikke noen lettvint, usannsynlig løsning.

Med Turtles all the Way Down har Green igjen skrevet en fengslende historie om ungdommer som sliter. Det er godt driv i fortellinga, noe som både har sammenheng med forsvinningssaken og med spenninga knyttet til utviklinga av forholdet mellom Aza og Davis. Boka foreligger foreløpig bare på engelsk, norsk utgave kommer på nyåret. Anbefales varmt!

• John Green
• Turtles all the Way Down
• Penguin, 2017
• Roman, ungdom
• 286 s.

Tidligere publisert i Bibliotekbloggen

MONICA FLATABØS EN SÅNN JENTE: EN DOKUMENTAR OM VOLDTEKT

Monica Flatabøs En sånn jente er en særdeles sterk leseopplevelse. I boka intervjuer Flatabø flere unge jenter som er voldtatt, samtidig som hun går i dybden i saken mot Julio Kopseng, Norges mest notoriske voldtektsforbryter. Kopseng bodde sammen med Marthe Stavrum i underkant av et år, og han voldtok henne over 300 ganger på den korte tiden de var sammen. Marthe Stavrum klarte til slutt å komme seg bort, men samlivet med Kopseng satte sine spor.

Flatabø stiller mange viktige spørsmål i boka si: Hva er egentlig en voldtekt? Hvorfor er det så få som anmelder voldtekt? Hvordan behandles voldtektsanmeldelser i politiet og i rettsapparatet? Hva skjer med jentene som er voldtatt? Svarene hun gir er til å få frysninger av. Veldig mange unge jenter og gutter vet egentlig ikke hva skillet mellom voldtekt og sex er. De fleste tenker på voldtekt som overfall hvor gjerningsmannen er ukjent og hvor offeret utsettes for voldtekt og grov vold. Denne typen voldtekt er en forsvinnende liten del av voldteksttallene. I de fleste voldtektsaker er gjerningsmannen en venn eller en bekjent. Overgrepet skjer ofte på fest, offeret er ofte, men ikke alltid, skjenket full eller dopet ned, felles for alle sakene er imidlertid at offeret ikke har gitt sitt samtykke til sex.

Voldtektsofrene møtes ofte med mistenksomhet og mistro av omgivelsene. Unge jenter som voldtas får veldig ofte stempelet «en sånn jente». Monika Flatabø skildrer i En sånn jente et kvinnesyn som ikke er det 21. århundre verdig. Særlig sjokkerende fant jeg beskrivelsene av diverse ungdomsmiljøer hvor voldtekt er normalen og hvor offeret både forhåndsdømmes og stemples. En sånn jente er en sjokkerende leseopplevelse, og boka anbefales virkelig varmt.   

• Monica Flatbø
• En sånn jente: En dokumentar om voldtekt
• Sakprosa, voksen
• Vigmostad Bjørke, 2017
• 276 s.

Tidligere publisert i Bibliotekbloggen

Annerledes roman om kjærlighet og sorg: Adam Silveras History is all you left me

Adam Silveras History is all you left me føyer seg fint inn rekken av nye, spennende ungdomsromaner som tar for seg homofili. Men i motsetning til de fleste andre romaner som behandler temaet, er ikke dette noen komme-ut-av-skapet-historie. Det betyr ikke at alt er like enkelt for hovedpersonen, Griffin. Han og bestevennen, Theo, åpner seg for hverandre samtidig og blir kjærester. Men når Theo er ferdig med high school og flytter til California, slår Griffin opp. Theo får seg ny kjæreste før han plutselig dør i en ulykke. Griffins verden raser sammen.

Hovedtemaet i History is all you left me er sorg. Psykiske lidelser får også en plass i romanen. Griffin, som har en tvangslidelse, klarer hverken å forsone seg med tapet av sin første, store kjærlighet eller med Theos nye kjæreste. Han føler seg sveket, selv om det var han selv som slo opp. Som en del av sorgprosessen reiser han likevel fra New York til California sammen med Theos kjæreste. Her lærer han mer om seg selv og Theo.

History is all you left me er en litt annerledes historie om sorg. Det er selvsagt vondt å lese om all smerten Griffin føler, likevel er ikke dette noen deprimerende roman. Griffin klarer å forsone seg med fortida si og med savnet av Theo, og han går til slutt videre.

Bokas styrke ligger etter mi mening i måten homofilien er behandlet. Hovedpersonene kommer fra New York, en by som er så stor at man ikke nødvendigvis føler seg annerledes selv om man ikke er helt A4. Dermed blir ikke det å være annerledes noe stort tema i denne boka. For Theo og Griffin er ikke homofili noen stor sak. Heller ikke for foreldrene deres. Dermed blir kjærlighetshistorien mellom Griffin og Theo som enhver annen kjærlighetshistorie, hvor frykten for å bli avvist er større enn frykten for å stå frem som homofil. En nydelig og annerledes historie om sorg og kjærlighet.

• Adam Silvera
• History is all you left me
• Roman, ungdom
• Simon & Schuster, 2017
• 294 s.

Tidligere publisert i Bibliotekbloggen