Sjokkerende om konflikten i Nord-Irland

Si ingenting. En sann historie om mord og terror i Nord-Irland var den beste boka jeg leste i fjor. Patrick Radden Keefe går grundig til verks og historien er fortalt med en så sterk innlevelse at man nesten blir traumatisert bare av å lese boka. Jeg kan ikke engang forestille meg hvor grusomt det må ha vært å vokse opp med denne konflikten. Her er det virkelig ingen helter. Bare fryktelig mange offer. Forlaget presenterer boka slik:

Hva husker vi om konflikten i Nord-Irland? IRA og de britiske myndighetene kjempet i en borgerkrig som varte i over tre tiår. Konflikten gikk under navnet The Troubles.

I desember 1972 ble tibarnsmoren Jean McConville bortført fra hjemmet sitt i Belfast, for aldri mer å bli sett i live. Forsvinningen hennes hjemsøker barna, gjerningsmennene og et helt samfunn i Nord-Irland i flere tiår.

I denne grundig oppbygde boken skriver ikke Patrick Radden Keefe bare om en brutal forbrytelse, han skriver også et levende portrett av en verden der hendelser som dette dessverre var ganske vanlige. Tragedien til et helt land fanges opp i en fengslende fortelling fortalt gjennom livet til noen få personer.

Si ingen ting vever historiene til Jean McConville og hennes familie sammen med Dolours Price sitt liv, den første kvinnen som ble med i IRA som soldat, som bombet puben Old Bailey mens hun knapt var ute av tenårene. Gerry Adams, som bidro til å få slutt på kampene, men benektet sin egen IRA-fortid, har også en fremtredende rolle i boken. Ved å beskrive konflikten og vanlige menneskers mange tragedier er Si ingen ting en ekstremt fengslende og sterk fortelling om hvor langt folk er villige til å følge sin politiske overbevisning, og hvordan bygge opp igjen et samfunn i kjølvannet av en lang og blodig konflikt. Dette er sakprosa på høyeste internasjonale nivå.


Si ingenting
er ingen enkel bok, men den bør absolutt leses. Den er intens som en kriminalhistorie og omhyggelig i sin beskrivelse av konflikten. Beste true crime ever! Terningkast 6.

Neil Jordan nevnes flere ganger i boka. Det fikk meg til å minnes filmen The crying game fra 1992. Også den gjorde sterkt inntrykk. Husker du Boy Georges temalåt med samme navn? Den er helt nydelig og det passer jo fint å legge den ved, siden det er skeivt kulturår i år.


Fun fact: Jeg var i Belfast på interrail helt på begynnelsen av 90-tallet. Gjett hva, jeg ble evakuert fra turistinformasjonen på grunn av en bombetrussel bare en halv time etter at jeg gikk av toget…

  • Patrick Radden Keefe
  • Si ingenting. En sann historie om mord og terror i Nord-Irland
  • Cappelen Damm, 2021
  • Sakprose, voksen
  • 527 s.
  • Oversatt av John Grande

For orden skyld, jeg leste boka på engelsk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s