Jeg elsket første del av Dødens spill-trilogien, Dødens spill. Forventningene var derfor skyhøye til oppfølgeren, Den sorte bruden. I første bok utløste Rebekka og Martin en kjede av hendelser ved å ta i bruk det gamle åndebrettet som Rebekka fant på farens kontor på loven, like etter at han døde. Mot slutten av boka forstår Rebekka at både hun og Martin er sjeler som vandrer. At ondskapen fikk makt over Hommelvik på grunn av noe de utløste i et tidligere liv.
Jeg lurte svært på hvordan Elvedal skulle klare å skrive en logisk fortsettelse av Dødens spill uten å rote seg skikkelig bort i de store klisjeene. Jeg hadde ikke trengt å bekymre meg. Det løser hun ganske enkelt ved å flytte oss bakover i tid, til Rebekkas forrige liv som Helene.
Etter i årevis å ha flyttet fra fosterfamilie til fosterfamilie, har Helene endelig funnet sin plass i verden. Hun bor nå hos en forståelsesfull familie i Hommelvik. Så lenge alt funker hjemme, er det ikke så nøye at et par av «heksene» i klassen plager henne. Hun er såre fornøyd med sin nye familie og lykkelig over at broren, som har diverse utfordringer, også trives. Surret av stemmer som til stadighet plager henne, skyver hun standhaftig bort. Men en dag forsvinner plutselig den lille stesøsteren hennes. Hun kommer aldri hjem fra butikken hvor hun skal kjøpe is. Helena plages av en voldsom skyldfølelse og trosser den biologiske morens advarsel om aldri å ta i bruk evnen til å kommunisere med de døde. Dermed kastes hun inn i et farlig spill styrt av onde krefter.
Den sorte bruden er en sidevender på høyde med Dødens spill. Dette er rett og slett ulidelig spennende. På tross av gyngende dukkevogner, ting som forsvinner og flyttes, stirrende dukker, åndemaning, gjenferd og besatte, er ikke boka særlig skummel. Men hva gjør vel det når man så til de grader koser seg i det universet Elvedal skaper.
Vi skal selvsagt enda lengre bakover i tid for å finne årsaken til at onde krefter slapp løs over det lille tettstedet i Trøndelag, til et enda tidligere liv, og jeg tipper at vi både skal bakover og fremover i neste bok. Jeg leste boka i et strekk og gleder meg til fortsettelsen. Håper virkelig at det blir noe av Monsters planer om å lage tv-serie.
Bøkene er frittstående. Men selv om viktige detaljer fra bok én repeteres i bok to, anbefaler jeg å lese serien i rekkefølge, siden mange av personene er gjengangere i begge bøkene.
Litt om forfatteren: Den sorte bruden er Anne Elvedals andre bok. Når hun ikke skriver romaner for ungdom, skriver hun manus for TV og film. På merittlisten hennes finner vi Børning 2, Kutoppen og Elias og jakten på havets gull, samt tv-seriene Twin og Wisting.
- Den Sorte bruden (Dødens spill; 2)
- Anne Elvedal
- Grøsser, ungdom
- Cappelen damm, 2021
- 377 s
Karis bokprat 