Et must! Eg snakkar om det heile tida av Camara Lundestad Joof

Jeg har flere ganger havnet i diskusjoner hvor man snakker om stigmatiserende ord. Ofte argumenterer man for at det burde være greit å bruke ord som sigøyner og handikappa, og at det er tullete å endre på formuleringer i skjønnlitterære verk, som å forandre negerkonge i Pippi-bøkene til sydhavskonge. Argumenter som at vi er for følsomme går igjen, vi lever i en kultur hvor vi altfor lett blir forulempet, i en slags krenkelseskultur. Slike argumenter kjøper jeg ikke. Det er ikke jeg som skal definere hva andre kan eller ikke bør bli krenket av, på samme måte som andre ikke skal definere hva jeg kan eller ikke bør bli krenket av. Det er klart at ord og formuleringer som har vært brukt i en nedsettende kontekst over tid, får en negativ konnotasjon. Dette får konsekvenser for språket, og negative ord og uttrykk byttes logisk nok ut med mer nøytrale.

I Eg snakkar om det heile tida, forklarer Camara Lundestad Joof kort og konsist, uten føleri, hvorfor ord som neger er havnet på fy-lista:

Den viktigste samtalen om N-ordet hadde eg med min eigen familie. Mange år etter at bror min hadde prøvd på det same.

I forkant gjekk eg på biblioteket, søkte på nettet, henta artiklar og historikk, og så sa eg: Det er dette de kallar oss. Dette er slaveri og segregering, dette er raseteori og dehumanisering, dette er postkonolianisme, lingvistikk og ignoranse, dette er rasisme. (42)

Eg snakkar om det heile tida tar for seg hverdagsrasisme, og boka er usedvanlig godt og klokt skrevet. Den har korte kapitler og hvert kapittel tar for seg en situasjon hvor forfatteren er blitt stemplet og forhåndsdømt på grunn av hudfargen sin, eller hvor hudfargen hindrer henne i å bevege seg fritt og ubekymret i det offentlige rom:

Å REISE MED FLY

Eg sitt på Gardemoen, skal med fly til Helsingfors for å halde foredrag. Dama bak skranken seier det er prioroty bording, og at dei som har det, kan gå først på flyet. Eg reiser meg og går bort til scannaren. Ein mann i dress tar meg på skuldra og seier: Unnskyld, men no er det dei på første klasse som får sjekke inn først. Ja, seier eg. Og ser på han. (54)

Eg snakkar om det heile tida er ei bok alle bør lese. Her er det mye å lære. Boka bør bli pensum på ungdomsskolen eller på videregående, og om den ikke blir det, bør enhver lærer med respekt for seg selv lese noen kapitler høyt for klassen sin når temaet rasisme er på dagsordenen. Camara Lundestad Joof har med Eg snakkar om det heile tida skrevet en av årets viktigste og beste bøker, så denne bør du absolutt få med deg. Les den! Det tar deg bare et par timer og du kommer ikke til å angre.

Litt om forfatteren: Camara Lundestad Joof (f. 1988) har norsk mor og gambisk far. Hun er scenekunstner og dramatiker, og nå også forfatter.

  • Camara Lundestad Joof
  • Eg snakkar om det heile tida
  • Samlaget, 2018
  • Sakprosa, voksen
  • 93 s.

6 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s