Lett blanding

Middelmådig Lolitaroman

all-the-ugly-and-wonderful-things-jpg-kopi

Jeg hadde store forventninger til denne boka og ble egentlig ganske skuffet. Begynnelsen er helt fantastisk, men så virker det som om forfatteren ikke helt vet hvilken vei hun skal styre prosjektet sitt. Hun mister grepet på historien og kjører den rett i grøfta.

All the Ugly and Wonderful Things stakk av med andreplassen i romanklassen på Goodreads i fjor. Ikke at det trenger å bety så mye. Særlig ikke når vi ser at en løkkeskriftroman av Liane Moriarty vinner førsteplassen. Choice Awards er lesernes egen pris. Kvalitetsromaner skårer alltid høyt, men i fjor rakk de dessverre ikke helt opp.

All the Ugly and Wonderful Things er en Lolita-roman og hovedtemaet er forholdet mellom den vakre ungjenta Wavy og den digre, voksne bikeren Kellen. To outsidere. Wavy er et løvetannsbarn. Faren er langer, mora narkoman. Mora klarer ikke å ta seg av Wavy, hun må klare seg selv og må også ta seg av lillebroren sin, Donal. Etter hvert får hun god hjelp av Kellen, en av farens kompanjonger. Men forholdet mellom Kellen og Wavy er ikke som mellom voksne og barn. De oppfører seg mer som turtelduer og bestevenner. Kellen klarer å holde seg i skinnet helt til Wavy kommer i puberteten og forfører ham. Det går som det må gå. Kellen ender i fengsel og Wavy bli satt bort til tanta si.

All the Ugly and Wonderful Things forsøker å utfordre vår forestilling om forholdet mellom den voksne mannen og den unge jenta uten å lykkes helt. Når vi ikke utelukkende føler avsky over forholdet mellom de to hovedpersonene, er det fordi så mye annet i boka er mer opprørende enn selve overgrepet, og fordi synsvinkelen oftest tilhører Wavy og Kellen – vi ser saken fra deres side: Kellen har hele tiden motforestillinger, men klarer ikke å styre unna fordi Wavy ikke har noen andre til å ta seg av seg og broren sin enn ham. Wavy ser på sin side ikke noe galt i forholdet. De gangene vi blir provosert og opprørt er når vi ser saken fra andres ståsted og Kellen trår over grensa.

Som bokas tittel indikerer er forholdet mellom Wavy og Kellen både stygt og vakkert. Kellen blir både far og elsker: Han viser en voldsom omsorg og varme for Wavy, samtidig som han utnytter stillinga si og forgriper seg på henne. Skikkelig galt går det likevel ikke med hovedpersonene før Wavy er fjorten og faren og mora blir myrdet. Nå sørger Wavys tante for at Kellen havner bak lås og slå. Akkurat her er det historien begynner å rakne for alvor.

Det er vanskelig å forestille seg at et forhold som dette skal ende lykkelig. Særlig ikke etter en så opprivende opplevelse som et brutalt dobbeltdrap. Men det gjør det altså her. Dette er likevel ikke den største svakheten med boka. Etter dobbeltdrapet blir historien veldig urealistisk, og det hjelper ikke at Wavys tante er så endimensjonal i fremstillinga at alt hun gjør for å skille de to fra hverandre må oppfattes som ondt. Det hjelper heller ikke at Kellen, som helt opplagt har gjort noe veldig galt, nesten utelukkende fremstår som god. Så enkelt er det ikke i den virkelige verden.

Det er veldig synd at Greenwood ikke klarer å lande prosjektet med mindre melodrama og mer troverdighet. Når det er sagt er person- og miljøkarakteristikkene veldig gode, med unntak av beskrivelsen av tanta og onkelen til Wavy.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s