Dystopier

Utviklingen av dystopien i ungdomslitteraturen – med fokus på etikk og samfunnskritikk

201503-book-hunger-games-949x1356Utgivelsen av store blockbustere som Suzanne Collins’ The Hunger Games (2008) og Michael Grants Gone (2008) har hatt stor betydning for dystopiens popularitet. Etter The Hunger Games er det utgitt utallige dystopiske ungdomsromaner med setting i fortid, nåtid, nær- og fjern fremtid. Særlig populære er serier med handling lagt til diktatoriske fremtidssamfunn som gjerne er blitt til i etterkant av en eller annen form for katastrofe.

Lothe, Refsum og Solberg definerer i Litteraturvitenskapelig leksikon (1997) dystopi som det motsatte av utopi som kommer av det greske ordet outopia, et ‘bra sted’, og eutopia, et ‘ikke- sted’. Utopien skildrer et idealsamfunn. Termen oppsto med Thomas Moores Utopia i 1516. På 1900-tallet ble det vanligere å skildre dystopiske samfunn. Dystopi stammer fra det greske ordet dystopia som betyr et dårlig sted, og et fellestrekk for dystopiene er at de skildrer samfunn som av forskjellige årsaker virker skremmende (Lothe, Refsum og Solberg 1997:260-261). I mange av de klassiske dystopiene fra 1900-tallet er handlinga lagt til framtida eller parallelle univers. En god del kan karakteriseres som science fiction, men ikke alle: I Dystopian Fiction East and West sier Erika Gottlieb (2003) at forfattere som skriver om eller lever i totalitære stater ikke finner det verst tenkelige samfunnet i fremtida, men i nåtid eller nær fortid.

Det finnes etter hvert en god del forskning på dystopisk litteratur for barn og ungdom: Hintz og Ostrys’ Utopian and Dystopian Fiction for Children and Young Adults (2003) tar for seg sjangeren sett i et historisk perspektiv. Day, Green-Barteet og Montz’ Female Rebbellion in Young Adult Dystopian Fiction (2014) undersøker opprør blant jenter i moderne dystopier for ungdom. Basu, Broad og Hintz’ Contemporary Dystopian Fiction for Young Adults (2013) beskriver sjangeren som politisk, kulturelt og estetisk fenomen.

 

Problemstilling

Det jeg skal fokusere på er samfunnskritikk og etikk i moderne dystopisk litteratur for ungdom. Dystopien er kjent for å ta opp etiske problemstillinger og temaer som er aktuelle for samfunnet vårt. Den forteller noe om menneskene som lever i vår verden, samtidig som den gjerne også tar for seg viktige etiske spørsmål i forbindelse med teknologi- og samfunnsutvikling. Men hvordan ser det ut etter kommersialiseringen av sjangeren etter utgivelser som The Hunger Games? Er det etiske perspektivet like sentralt som før, eller har andre faktorer tatt over? For å belyse spørsmålet undersøker jeg to dystopiske romaner for unge: Lois Lowrys Den utvalgte (1993, norsk 1995) og Marie Lus Legenden (2011, norsk 2015). Jeg har valgt disse fordi begge har setting i fremtid, Legenden fordi den er en bestselger og har likhetstrekk med både The Hunger Games (2008) og Divergent (2011). Fordi utvalget mitt er så lite, har jeg ikke anledning til å si noe generelt om utviklingen, kun påpeke en mulig tendens.

 

Teoretisk perspektiv

Som teoretisk perspektiv støtter jeg meg til Martha Nussbaums «Form and Content, Philosophy and Literature» (1990). Nussbaum er opptatt av litteraturens etikk og kritiserer det formalistiske og estetiske synet på litteratur på 1900-tallet. For henne går form og innhold hånd i hånd, formen kan ikke skilles fra det filosofiske innholdet (Nussbaum 1990:3). Nussbaum henter inspirasjon fra antikken, særlig fra Aristoteles. Hun mener at litteraturen gjør oss bedre i stand til å leve oss inn i hvordan andre har det. Den kan hjelpe oss å forstå andre mennesker, deres motiver og valg: motvirke fremmedfrykt, endre oss og gjøre oss til bedre mennesker (Nussbaum 2016:25). Nussbaum (1990:36-45) identifiserer fire viktige punkter for litterær analyse:

  1. Konflikter mellom uforenelige verdier: Karakterenes ulike verdisett står i konflikt til hverandre. Hvordan forholder karakterene seg til dilemmaer og valg? Valgsituasjoner kan ha store etiske konsekvenser.
  2. Mottakernivå: Leseren må ha evnen til å skjelne nyansene, beholde overblikket og få tak i det unike i situasjonen. Han må kunne se saken fra flere sider.
  3. Her er vi på individnivå. Litteratur beskriver og aktiverer følelser? Følelser kan være en god veileder i etiske spørsmål.
  4. Ved å undersøke hvordan karakterene takler uforutsette situasjoner eller spontane møter, kan leseren bedømme hans etiske kvalitet.

 

Den_utvalgteDen utvalgte av Lois Lowry

Lois Lowry (f. 1937), prisbelønnet amerikansk forfatter, debuterte i 1977 med A summer to Die. Senere har hun skrevet en rekke bøker for barn og unge. Hennes mest kjente roman er Den utvalgte (The Giver, 1993) – første del i en kvartett som fortsetter i Gathering blue (2000), Messenger (2004) og Son (2012). Bøkene i serien er frittstående. Den utvalgte er filmatisert (The giver, 2014)

Handlinga i Den utvalgte er lagt til den fiktive Sonen en gang i fremtida. Jonas bor sammen med søstera og foreldrene sine i en verden hvor alle er like og hvor vanskelige valg er fjernet fra individnivå. Hva man skal bli, hvem man skal gifte seg med og hvilke barn man skal få, bestemmes av Eldsterådet. Gjennom en likhetsforordning har man sørget for å utjevne alle forskjeller: Barna har like klær og alle får utdelt sykler på samme dag. Sommeren har utjevnet vinteren, fjellene flatet ut dalene. Kjærlighet, hat, begjær, vemmelse, sorg, glede, krig, rase, sult og smerte finnes ikke lenger. Musikk, kunst og litteratur er forbudt. Tilværelsen er bekymringsløs, men forutsigbar og grå i ordets rette forstand.

Det året innbyggerne i Sonen fyller tolv år, får de utdelt sitt fremtidige oppdrag. Jonas er svært spent på hva han skal bli, men blir litt engstelig da det går opp for ham at han er Utvalgt fordi han kan fornemme det Ukjente (se farger og høre musikk). Han skal gå i lære hos den nåværende Minnemottakeren, som er den som bærer historiens tyngde. De første minnene Jonas overtar fra Giveren er gode: solskinn og kjelketur i snøvær. Men snart får han oppleve både sult og krig, og han innvies etter hvert også i Sonens mørke sider: Alle som ikke passer inn eller er en byrde, befris. Begrepet dekker både aktiv dødshjelp, henrettelse og assistert selvmord, og gjelder både barn utenfor malen, forbrytere og gamle. Dette kan ikke Jonas leve med. Han tar med seg fosterbroren som skal befris, og rømmer fra Sonen. Boka har åpen slutt.

 

Analyse av Den utvalgte

Den utvalgte har autoral forteller med indre fokus: Gjennom hele romanen følger vi Jonas, vi ser gjennom hans øyne og tenker sammen med ham. Denne synsvinkelen er valgt for å begrense leserens oversikt. Vi skal erfare verden sammen med Jonas, som bare er 12 år.

Ser vi nå på Nussbaums første punkt for etisk analyse, konflikter mellom ulike verdisett/karakterenes handlemåte i valgsituasjoner, støter vi på et problem. Jonas verden er utopisk, så første del av boka, den som handler om tiden før Jonas blir utvalgt, er så godt som renset for konflikter. Antydninger kan nok ses her og der, men løses opp i samtaler rundt måltidet i familieenheten eller gjennom irettesettelse fra Stemmen, som da Jonas tar eplet i parken fordi han skimter en rød lød i det. Dette eplet er for øvrig som Bella Wang sier i sin gjennomgang av boka i The Giver (Wang 2011:27), en klar allusjon til kunnskapens tre og Edens hage, og Sonen kan faktisk forstås som et slags Eden hvor kunnskap og valgfrihet er forsaket til fordel for likhet og trygghet.

Nussbaums punkt fire, uforutsette situasjoner, er det flere av. Allerede på side én skjer det noe uventet. Et fly beveger seg to ganger over Sonen og Jonas blir redd fordi situasjonen er så uvanlig. Langt senere får vi vite at Eldsterådet egentlig vil skyte ned flyet, men ber Den utvalgte om råd. Han vet at det har vært «[…] skrekkelige tider, da mennesker ikke nølte med å ødelegge hverandre, av frykt, og slik banet vei for sin undergang», og ber dem vente (Lowry 1995:105). Menneskene i Sonen reagerer altså med frykt på det de ikke forstår. Erfaring må til for å handle rett, men denne egenskapen har de forsaket til fordel for likhet og trygghet. Situasjonen med flyet oppklares riktignok ganske snart. Flyveren har gjort en tabbe og må befris. Hva befrielse betyr forklares ikke, men allerede her aner vi en slange i paradis.

Jonas har ikke vært Minnemottaker lenge før han innser at medaljen har en bakside, men begrensede erfaringer hindrer ham i å se helheten. De få erfaringene han har, gjør ham imidlertid fremmed for livet i Sonen fordi instruksen hindrer ham i å dele dem med andre. Han forstår ikke lenger vennene sine, foreldrene eller søstera, og de forstår ikke ham heller:

Han trasket bort til benken ved siden av Utstyrsboden, og satte seg, med en voldsom følelse av å ha mistet noe godt. Barndommen, vennene, den ubekymrede følelsen av trygghet – det virket som om alt dette holdt på å forsvinne. Sammen med de nye, forsterkede følelsene, kom en overveldende tristhet over ham når han hørte de andre le eller rope i denne krigsleken sin. Men han visste at dette var ting de ikke kunne forstå uten minnene (Lowry 1995:123).

Opprør er kun mulig hvis man stiller spørsmål ved det gitte, men for å kunne det må man ha erfaring og kunnskap: At kunnskap er noe Jonas hungrer etter fra begynnelsen av, viser «tyveriet» av eplet. Under opplæringa er han da også både våken og nysgjerrig, og han stiller stadig nye spørsmål. Likevel forholder han seg til instruksen og lar seg styre av fornuften, ikke av instinkt og følelser. Her kan vi se på punkt tre i Nussbaums analysemodell, følelser kan være en god veileder i etiske spørsmål, og punkt én, konflikter mellom uforenelige verdier, her valgfrihet versus trygghet. Jonas kommer frem til at når alt er likt, har man i prinsippet ikke noe valg. Og selv om det ikke betyr noe, skulle han gjerne valgt fargen på jakka si selv. Han ler av tanken på å kunne velge ektefelle og oppdrag selv. Men til tross for at han finner tanken forførende, konkluderer han med at det er for farlig. Han har ikke erfaring nok til å konkludere annerledes og velger tryggheten, men sitter «igjen med en vemmelig følelse av ikke å forstå» (Lowry 1995:92). Jonas endrer seg imidlertid med erfaringene sine. Instinktivt skjønner han at kriblingene, den seksuelle oppvåkningen, er en god ting, likevel tar han pillene som gjør ham kysk. Det er først etter at han har fått minnet om kjærlighet fra Giveren at han slutter med pillene.

Vendepunktet i historien, der hvor gapet mellom verdier blir for stort og tvinger Jonas til handling, er innsynet i Seremonien hvor faren hans befrir det lille nybarnet. Først nå skjønner Jonas at befrielse er et synonym for dødshjelp, assistert selvmord og henrettelse:

Han skjøv sprøytespissen sakte innover, og førte vesken inn i åren til sprøyten var tom. – Sånn, det var det. Det var vel ikke så galt, vel? hørte han faren si med en munter stemme. […]. Mens Jonas fortsatt så på, begynte nybarnet, som ikke gråt lenger, å røre på armene og bena med rykkende bevegelser. Så ble han slapp. Hodet falt til den ene siden, øynene var halvåpne. Nybarnet lå helt stille. […]. Han drepte ham. Faren min drepte ham, sa Jonas til seg selv fullstendig lamslått over det han var i ferd med å forstå (Lowry 1995:136-137).

Jonas blir først lamslått av drapet på nybarnet, deretter sint og nekter å gå hjem. Instinkt og følelser sier ham at dette er feil. Han lar altså følelsene veilede seg i etiske spørsmål, punkt tre i Nussbaums modell. For faren forholder det seg imidlertid annerledes. Han kan ikke skille det gode fra det onde på grunn av Likhetsforordningen, og har ingen forutsetninger for å kunne bruke følelsene som etisk veileder. Han kan heller ikke føle skyld, noe munterheten og latteren under Seremonien viser.

Gapet mellom uforenelige verdier, punkt én i analysemodellen, tvinger altså Jonas til handling. Sammen med Giveren klekker han ut en plan for å sende minnene tilbake til befolkninga. Her kan vi stoppe ved Nussbaums punkt fire: hvordan forholder karakterene seg til uforutsette situasjoner? Uventet blir det bestemt at fosterbroren til Jonas skal befris. Jonas er glad i Gabriel, så han oppgir den nøye planlagte flukten og rømmer hals over hode sammen med fosterbroren.

 

legendLegenden av Marie Lu

Marie Lu (f. 1984) er opprinnelig født i Kina, men emigrerte til USA sammen med familien i 1989. Lu debuterte med ungdomsromanen Legenden (Legend) i 2011. Boka fortsetter i Prodigy (2013) og Champion (2013). Filmrettighetene til Legenden er solgt til CBS (Lind 2013:1).

Settingen i Legenden er militærdiktaturet Republikken en gang i fremtida. Republikken, som omfatter California og de omkringliggende statene, er i krig mot Koloniene i vest. Landskapet er endret som resultat av en naturkatastrofe i fortida, havnivået har steget og forskjellene mellom fattige og rike er enorme. Individets plass på rangstigen bestemmes ut fra resultatet på Testen, som alle tiåringer må gjennom. Høy skår sikrer deg penger og karriere. Lav skår gjør at du ender i slummen. Stryker du, sendes du etter sigende i arbeidsleir, i realiteten er du historie.

Hovedpersonene i boka er 15-åringene Day og June. Day er fattiggutten som strøk på Testen. Han lurte døden og lever på gata i slumområdene i Los Angeles. June er rikjenta og den eneste som noensinne har fått full skår. Som 15-åring er hun i ferd med å uteksamineres fra militærakademiet på Drake. Foreldrene til June er døde, det er broren Metias som tar seg av henne. Men er dag blir Metias drept, angivelig av Day. June sverger på å hevne broren, noe hun også får mulighet til da hun tas inn i patruljen til kommandør Jameson. Hennes første jobb er å finne Day, og det gjør hun da også ganske snart. Day dømmes til døden, men så finner June ut at hun er lurt. Day er uskyldig. Det var Republikken som fikk broren ryddet av veien. June bytter side og redder Day.

 

Analyse av Legenden

Legenden har som mange andre moderne dystopiske romaner for ungdom forteller i førsteperson. Vi ser gjennom øynene til fortelleren, som har begrenset innsikt i verden omkring seg. I denne fortellinga skifter imidlertid synsvinkelen annethvert kapittel mellom to førstepersonfortellere med diametralt motsatt historie og oppfatning av verden. Sammen med små tilbakeblikk som gir oss bakgrunnsinformasjon, gjør dette at leseren får et godt overblikk.

Legenden kan karakteriseres som populærlitteratur og karakterene er relativt flate: Day, June og familiene deres representerer det gode, kommandør Jameson og Thomas, den tidligere sjåføren til Metias, det onde. Imidlertid har de fleste både gode og dårlige sider. Day er omsorgsfull, men også innbilsk. June er fordomsfull, stoler blindt på systemet og agerer i affekt. Både Day og June er vidunderbarn: De er intelligente, atletiske og rebelske, og designet for å passe som helter i et univers hvor evne til logisk resonnement og fysisk styrke betyr alt.

Ser vi på Nussbaums punkt fire i analysemodellen, hvordan takler karakterene uforutsette situasjoner, er det spesielt én hendelse som stikker seg frem som viktig for utviklinga av plottet. Days bror rammes av pesten, noe som tvinger ham til handling. Han har ikke penger til pestmedisin og må stjele fra sentralsykehuset. Familien er altså viktigere for Day enn loven, noe vi ikke har problemer med å forstå siden loven favoriserer de rike. Under flukten rammer Day Metias i skulderen med en kniv. Metias dør, og selv om det ikke er Day som drepte ham, er det drapet som tvinger frem møtet mellom de to hovedpersonene. Junes første reaksjon på brorens død er nemlig å hevne ham. Hevntankene hindrer henne i å se klart, hun undersøker ikke omstendighetene rundt dødsfallet selv om drapet ikke stemmer overens med Days profil: «Jeg skal finne deg. Jeg skal finkjemme gatene i Los Angeles for å finne deg […]. Dette lover jeg: Livet ditt er mitt» (Lu 2015:57). Ser vi nå på Nussbaums punkt tre for etisk analyse, følelser kan være en god veileder i etiske spørsmål, blir det klart at de ikke er det for June akkurat her. Hun stoler ikke på instinktet sitt som sier at noe er galt. Hun drives av hevntanker og handler i affekt.

Så tilbake til Nussbaums punkt fire: Gjennom spontane møter og uforutsette situasjoner kan leseren bedømme heltenes etiske kvalitet. Møtet mellom de to heltene skjer helt tilfeldig, på en skizkamp. Days vevre venninne Tess utfordres til kamp, men June trer frem i hennes sted. Denne scenen illustrerer Junes rettferdighetssans. Like etter redder Day June, noe som igjen illustrerer Days rettferdighetssans. For Day er det en rekke uforutsette situasjoner gjennom hele historien. Som barn sto hevnen sentralt for ham, senere handler han etter det han tror er familiens beste.

June begynner å endre seg først etter møtet med Day. Like før hun trer inn hans verden er hun vitne til at en fiende av staten tortureres. Hun finner situasjonen ubehagelig, men resonnerer ikke over rett eller galt. I Days slumstrøk plages hun av stanken, bekymrer seg for om hun kan bli smittet av pesten og synes maten er ekkel, men funderer ikke over årsaken til fattigdom og pest. Etter møtet begynner hun imidlertid å lure. Hvordan kan den intelligente, omsorgsfulle gutten som reddet henne, men som hun ennå ikke vet hvem er, nesten ha strøket på Testen? Noe skurrer! Hun forelsker seg i Day, men når hun oppdager hvem han er, angir hun ham i affekt, et valg som får store konsekvenser, jfr. punkt én i modellen vår. Hun stoler fremdeles ikke på intuisjonen som sier at Day ikke drepte Metias. Hevntankene har ennå overtaket. Følelsene er altså heller ikke her noen god veileder i etiske spørsmål for June, fordi hun er blindet av sinne, jfr. punkt tre i Nussbaums modell.

Junes oppvåkning skjer veldig gradvis. Selv om hun hele tiden stusser over drapet på broren og reagerer med mer og mer avsky over bruk av tortur, kommer ikke vendepunktet før mot slutten av boka når hun oppdager brorens blogg, hvor han forteller at Republikken drepte foreldrene deres fordi de oppdaget at den tar livet av alle som stryker på Testen, forsker på mennesker og sprer pest i slumområdene for å rense ut folk med dårlige gener for å vinne krigen mot Koloniene. Her kan vi stoppe ved punkt én i Nussbaums skjema: konflikter mellom uforenelige verdier. June reagerer med sjokk. Hun skjønner at Jameson har brukt henne og bytter side etter å ha tenkt seg nøye om: «I speilet ser jeg ut som før. Men på innsiden er jeg en annen. Jeg er et vidunderbarn som kjenner sannheten, og nå vet jeg nøyaktig hva jeg skal gjøre. Jeg skal hjelpe Day å rømme» (Lu 2015:258). Moralen i Republikken tvinger June til å foreta et valg.

 

Etikk og moral i de to bøkene

Begge romanene tar opp etiske problemstillinger og har en del likhetstrekk: Både Jonas og June er systemtro og gjør opprør først mot slutten av historien. Begge romanene åpner for diskusjon rundt rett og galt, og handler om å vokse opp og finne seg selv – de er såkalte dannelsesromaner. Det er imidlertid også en del forskjeller mellom dem. I Den utvalgte vokser det dystopiske samfunnet ut av demokratiet, og redslene har opphav i én grunnleggende idé: likhet gir trygghet. Selv om noe sånt som likhetsforordning selvfølgelig ikke finnes i den virkelige verden, stiller boka noen viktige etiske spørsmål. Hvis vi ikke drar lærdom av historien og lar målet hellige middelet, hvilke etiske grenser kan vi da ikke komme til å overskride? Hvor fører frykten for det heterogene samfunnet oss, og hvor går egentlig grensa mellom rett og galt? Her kommer vi til et sentralt tema i boka, nemlig den skjøre balansen mellom utopi og dystopi, demokrati og diktatur.

I Den utvalgte testes idéene ut i en tenkt verden, noe som er vanlig i klassiske dystopiske fortellinger. I Legenden er oppsettet litt annerledes. I likhet med mange andre moderne fremtidsskildringer for ungdom, som i The hunger Games og Divergent, er handlinga også her lagt til et virkelig sted, noe som gjør at vi forventer en kontinuitet, at boka skal ta for seg etiske problemer i forbindelse med dagens samfunn. Sammenhengen blir imidlertid diffus i mange av disse romanene fordi det er et brudd i historien – i Legenden en naturkatastrofe. Det nye samfunnet – her et militærdiktatur – har oppstått i kaoset i kjølvannet av katastrofen og står i sterk kontrast til demokratiet. I Legenden blir dette særlig tydelig fordi Lu gir patriotene og opprørerne i boka det amerikanske flagget som frihetssymbol, og fremstiller USA som et ideal og et vagt minne om noe fint som engang har vært:

«Det er mer bevis.» Først forsøkte han bare å vise den til mamma, men jeg klarte å få et ganske godt glimt av den da han snudde på den i hånden sin. En fugl på den ene siden, en mannsprofil på den andre. UNITED STATES OF AMERICA. IN GOD WE TRUST, QUATER DOLLAR prentet inn i metallet på den ene siden, og LIBERTY og 1990 på den andre, «Ser du? Bevis.» Han presset den inn i håndflaten hennes (Lu 2015:240).

Denne glorifiseringen gjør det vanskelig å sette det darwinistiske menneskesynet og eugenikken i boka i sammenheng med noe i det amerikanske samfunnet, det tilhører diktaturet, eller de andre. Dermed kommer boka til å støtte opp om fordommer, like mye som den utforsker den ytterste konsekvensen av en idé. Interessant nok gjør den norske forfatterduoen Torborg Igland og Amund Hestsveen akkurat det samme i Flukten (2014). Her er sosialdemokratiene i Norden idealet for opprørerne i diktaturet i fremtidens Scandia, hvor barna må gjennom en test og hvor de som stryker, forsvinner.

Som Basu, Broad & Hintz sier i Contemporary Dystopian Fiction for Young Adults (2013:1), forsøker mange av de postapokalyptiske fremtidsskildringer for ungdom etter The Hunger Games, gjennom spennende historier med fengslende plot, å advare mot en livsstil som ikke er bærekraftig. I Legenden har vi blant annet de enorme farmene som fører til pest. Men som analysen min viser, befinner konflikten i Legenden seg først og fremst på personnivå, June mot Day. Det er spenningen dem imellom som driver historien fremover, ikke først og fremst konflikten mellom tilhengerne og motstandere av Republikken. Og her kommer vi til et motiv som går igjen i de fleste av disse fortellingene, nemlig kjærlighet. Kjærligheten er som Maria Nilson sier i Teen noir (2013:50-51) vel så sentral som samfunnskritikk i disse bøkene, og interessant nok gjør de unge, sterke kvinnene som regel opprør først etter å ha møtt en mann:

Det framtida samhälle som beskrivs är både auktoritärt och inte sällan patriarkalsk. Den unga hjältinnan lever ett hårt reglerat liv, och hon inser visserligen att det samhälle hon lever i är orättvist, men det behövs förelskelse i en ung man för at hon ska bryta sig loss (Nilson 2013:52).

Selv om Legenden ikke har noe strengt patriarkalsk samfunn og June i utgangspunktet ikke ser urettferdigheten, er hun, som sine søstre i f.eks. Lauren Olivers Delirium (2011) og Ally Condies Matched (2010), systemtro til hun forelsker seg i en mann. Så til tross for at bøkene inneholder en del samfunnskritikk og tester ut personenes moral mens de forsøker å finne sin plass i verden, handler de vel så mye om å finne kjærligheten. Som Nilson (2013:42-43) sier, er de også fulle av storm und drang og lidenskap, mens de som kom ut før The Hunger Games er mye mer lavmælte. Som eksempel bruker hun Meg Rosoffs stilistisk elegante How I Live Now (2004), som handler om spiseforstyrrelser, krig og kjærlighet. I tillegg har vi altså Den utvalgte, som med sitt særegne utopiske språk helt klart fremstår som stilsikker.

 

Oppsumering

I denne artikkelen har jeg forsøkt å vise hvordan dystopien i ungdomslitteraturen har endret seg ved å se på to tekster i lys av Martha Nussbaums litteraturetikk: Lois Lowrys Den utvalgte og Marie Lus Legenden. Den utvalgte er en stillferdig, stilren dannelsesroman som utforsker et samfunn hvor målet – likhet og trygghet – helliger middelet. Også Legenden tar for seg etiske problemstillinger og undersøker som Den utvalgte karakterenes etiske verdi, samtidig som den understreker faren ved å tro blindt på systemet. Imidlertid er forbindelsen til dagens samfunn her diffus. Boka peker ikke på etiske spørsmål i tilknytning til teknologi- og samfunnsutviklingen i dagen USA. Kritikken går på diktaturet som system, mens demokratiet forgudes. Sånn sett er historien veldig stereotypisk. I tillegg er boka full av storm und drang, den er en melodramatisk dannelses- og kjærlighetshistorie i like høy grad som en dystopisk roman.

Legenden kan til en viss grad lære oss å forstå andre mennesker, deres motiver og valg. Men fordi karakterene er så flate og historien så forutsigbar, fungerer den bedre som underholdning enn som kilde til etisk refleksjon. Med Den utvalgte forholder det seg litt annerledes. Boka stiller en rekke etiske spørsmål, den er er ikke fordømmende og inviterer til diskusjon og ettertanke. Den motvirker fremmedfrykt ved å fremelske mangfold, og vil helt klart kunne lære oss noe om mekanismene i samfunnet.

 

Litteraturliste

Basu, B., Broad, K., & Hintz, C., (red.) (2013): Contemporary Dystopian Fiction for Young Adult: Brave New Teenagers. Hoboken: Taylor and Francis.

Day, S., Green-Barteet, M., & Montz, A. (2014): Female rebellion in young adult dystopian fiction. Farnham: Ashgate.

Gottlieb, E. (2001): Dystopian Fiction East and West: Universe of Terror and Trial. Montrǎl, QC, CAN: McGill-Queen’s University Press.

Hintz, C. & Ostry, E. (red.) (2003): Utopian and dystopian writing for children and young adults. New York: Routledge.

Lind, Abigail (2013): Legend. USA: GradeSaver LLC.

Lothe, J., Refsum, C., & Solberg, U. (1997): Litteraturvitenskapelig leksikon. Oslo: Kunnskapsforl.

Lowry, Lois (1995): Den utvalgte: [Oslo]: Gyldendal.

Lu, Marie (2015): Legenden. [Oslo]: Front.

Nilson, Maria (2013) Teen noir. Om mörkret i modern ungdomslitteratur. Lund: Btj forlag.

Nussbaum, Martha (1990): «Form and Content, Philosophy and Literature». I: Love’s knowledge : Essays on philosophy and literature. New York: Oxford University Press.

Nussbaum, Martha C. (2016): Litteraturens etikk. Oslo: Pax.

Wang, Bella (2011): The Giver. USA: GradeSaver LLC.

4 replies »

  1. Veldig interessant. ‘Den utvalgte’ gjorde veldig stort inntrykk på meg da jeg leste den for et år siden, men har vel egentlig ikke tenkt på den som dystopisk før. Mer som sci-fi (som selvfølgelig har mye dystopi.) Uansett, veldig godt skrevet. Jeg deler 🙂

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s