Biografisk

To biografiske romaner: Neiden 1970 og Hvordan elske en far – og overleve

Fjoråret var full av biografiske romaner: Linnea Myhre skrev brev til sine Kjære. Lajla Rolstad skrev om årene sine i Canada i Ulveøya. Morten Øen og Synnøve Macody Lund skrev seg inn i Tellemarck og Personar du kanskje kjenner. Det hippeste synes likevel å være å skrive om seg selv og familien sin som Ingeborg Arvola og Vetle Lid Larssen gjør i Neiden 1970 og Hvordan elske en far – og overleve. De to sistnevnte har jeg endelig fått lest etter en lang, ufrivillig lesepause.

Både Larssen og Arvola skriver om oppveksten sin og om forholdet til sine fedre. Larssen om å vokse opp i skyggen av en kjent far, Lars Andreas Larssen, Arvola om hvordan det er å ha en far som er alkoholiker. Begge forfatterne hopper frem og tilbake i tid, fra barndom, til ungdom og voksenliv, og maler på denne måten frem bildet av seg selv og sine fedre. Begge bøkene er usentimentale og ærlige, men jeg synes kanskje at Arvola byr litt mer på seg selv og faren sin enn Larssen, selv om jeg ikke vil vedde fem flate øre på at alt hun skriver er sant. Men så er det jo nettopp det som er så fascinerende med den biografiske romanen, at skillet mellom fakta og fiksjon er så utydelig.

org_Hvordan elske en far_Høy

Vetle Lid Larssen tar i si bok utgangspunkt i farens Alzheimers. Samtidig som forteller hvordan det var å vokse opp på Nasjonalteateret, om Oslo vest og om Melbu, og om hvor snobbete og konservativ han ble i forsøket på å løsrive seg, skildrer han sykdomsforløpet til faren sin. Hvordan han sakte, men sikkert svant hen. Vetle Lid Larssen er ærlig både når han forteller om seg selv og om faren, og særlig godt likte jeg beskrivelsen av den unge snobbete, ufordragelige Vetle. Ikke fordi jeg likte ham, for det gjorde jeg ikke, men fordi jeg ble så provosert. Vetle Lid Larssen har tegnet et flott bilde av seg selv og faren, og selv om jeg synes han er litt for overfladisk, likte jeg boka godt.

9788202492816

Der hvor Larssen holder oss på armlengdes avstand, slipper Arvola oss helt inn. Med Neiden 1970 har hun ikke bare skrevet en sterk historie om hvordan det er å vokse opp med en far som er alkoholiker, hun har også tegnet er fantastisk bilde av den lille kvenske bygda Neiden utenfor Kirkenes. Arvola hadde et tett forhold til faren sin, og like mye som de var på fylla, som hun skriver, var de storforbrukere av naturen. Arvola er ikke fordømmende. Faren er skildret med både respekt og kjærlighet, men det betyr ikke at Arvola er uærlig. Det er ingenting sentimentalt med bildet hun tegner. Men innimellom fyllakulene, tomflaskene, oppkastet og omsorgssvikten, er en og annen fantastisk naturopplevelse, også den gjerne akkompagnert med ei flaske øl.

Litt om forfatterne: Ingeborg Arvola debuterte med Korellhuset  i 1999, siden har hun skrevet en rekke romaner for barn, ungdom og voksne. Vetle Lid Larssen debuterte i 1990 med romanen og har siden skrevet både skjønnlitteratur og sakprosa.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s