Norsk skjønnlitteratur

Fort og gæli om fem romaner

Under de dype skyggene av løvtunge trærKari F. Brænne: Under de dype skyggene av løvtunge trær (2010). Denne boka hadde jeg store forventninger til og jeg ble så utrolig, vanvittig skuffet. Når man skriver om psykiske lidelser og undersøker psykologiske forhold bør man vel kanskje trå litt varsomt, forsøke å forstå og ikke bare kjøre på med fordommer? Det er noe med skildringa av hovedpersonen som jeg finner både stigmatiserende og provoserende. Man trenger ikke å bli kontrollerende psykopat bare fordi man blir avvist av mor, og når mors historie i tillegg ikke er særlig troverdig kjenner jeg at jeg får lyst til å brenne boka. Styr unna!

 

 

Mitt bankende hjarteAlf Kjetil Walgermo: Mitt bankande hjarte (2011). Dette var en utrolig flott beskrivelse av det å utsettes for alvorlig sykdom i ung alder. Hovedpersonen blir hjertesyk samtidig som hun opplever sin første forelskelse. Ei rørende ungdomsbok som anbefales varmt.

 

 

 

 

Jeg tror bestemor lå med Frank ZappaTine J. Sir: Jeg tror bestemor lå med Frank Zappa (2014). Tine forteller i denne boka historien om bestemora si som tar det utradisjonelle valget å flytte fra mannen og barna sine for å finne seg selv. En flott kortroman som leses på en time eller to.

 

 

 

 

Jellicoe roadMelina Marchetta: Jellicoe Road (2014). Etter en litt treg start tok spenninga seg opp og slutten er en skikkelig lesefest. Taylor forlates av mora si på Seven Eleven og en viss Hannah plukker henne opp like etterpå. Taylor starter på Jellicoe skole, men da Hannah plutselig en dag forsvinner sporløst begynner hun å lete etter mora si. Samtidig som Taylors historie rulles opp, avdekkes en tragedie fra for lenge siden…

 

 

 

d17b14043b900c3d6f5d3e8196754ccd8e15a67bab6a0b0ace264c2bMikael Niemi: Bomb dem! (2012). Jeg har vel egentlig de samme motforestillingene mot denne historien som mot førstnevnte. Man trenger ikke bli morder og planlegge skolemassakre bare fordi man utsettes for mobbing, har en sinnssyk far og ei sprø mor. At foreldrene i tillegg beskrives i vendinger som «lever et tilbaketrukket liv» får meg til å se rødt. Jeg liker hovedpersonen, men synes Niemi kunne holdt seg for god til å si noe om kompisen (til hovedpersonen) når han ikke har noe bedre enn generaliseringer og stigmatiserende fordommer å komme med.

6 replies »

  1. Kjekt med noen lynkjappe av og til. Av disse har jeg bare lest Tine J. Sir sin bok, (måtte jo det…) og den likte jeg godt. Tenkte på Faen ta skjebnen da jeg leste hva Mitt bankande hjarte handler om, lik setting men sikkert to ulike romaner for det.

    Lik

    • Joda, du har helt rett. Det er mange likhetstrekk mellom det bankende hjertet og skjebnen, tror faktisk jeg likte dem like godt, eller kanskje jeg til og med likte Walgermos bedre 🙂

      Lik

  2. Man vet boka er dårlig likt når det trues med bokbål -)
    Jeg leste nettopp en krim om brannstiftning med akkurat samme beveggrunner bak den kriminelle – introvert, anderledes, dårlige foreldre, holdt seg for seg selv osv osv. Skjønner godt irritasjonen din.

    Lik

    • Ikke sant, ikke nok med at det har blitt en klisje, det blir også både fordømmende, fordumende og stigmatiserende når det gjentas i det uendelige. Egentlig ikke stort bedre enn all rasismen i kriminallitteraturen før krigen, hvis man skal sammenlikne med noe annet… Jeg blir sikkert populær hvis jeg fyrer på noen bøker på skolen 😈😈

      Lik

  3. Jeg HAR faktisk brent en bok, det var et leseeksemplar av Amanda Hockings første bok i Trylle-trilogien. For et makkverk! *grøsser* I denne runden ser det ut til at det ikke er noen særlig mellomting mellom elsk og hat, Kari 🙂

    Selv har jeg et «gammelt» leseeksemplar av «Under de dype skyggene av løvtunge trær» stående ulest i hylla, det var godt å få en bekreftelse på at jeg endelig kan sende den vider uten å ha dårlig samvittighet for det.

    Lik

    • Den var ikke så ille dårlig nei, den første trylle-boka. Jeg husker at den sluttet midt i ei setning, at ingenting var skjedd og ingenting lært. Niemis bok var ikke så ille samlet sett, men slutten var lettkjøpt og ødela mye.

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s