Lett blanding

Fort og gæli om fem romaner

Lukk øyneneJosh Malermann: Lukk øynene. Det er synd å si det, men jeg begynte faktisk å le et stykke uti boka, høyst ufrivillig. Dette ble rett og slett for teit. Lukk øynene fikk meg til å tenke på The Blair Witch Project. Ikke fordi historiene likner hverandre, men fordi de er like tåpelige. Lukk øynene er en dystopisk grøsser hvor settingen er en verden hvor man blir gal og begår selvmord når man ser noen udefinerte «skapninger».

 

 

Svik 1938Kjell Westö: Svik 1938. Denne boka hadde jeg store forventninger til, men historien om Claes Thune, Onsdagsklubben og fru Wiik klarte aldri å engasjere meg. Ikke bare fordi jeg alt for tidlig skjønte hvem den mystiske Kapteinen var, men også fordi historien ble for langsom og udramatisk.

 

 

 

Den lange hvite skyens landSarah Lark: Den lange, hvite skyens land. Her står klisjeene i kø, men hvis du er blant dem som ikke lar seg plage av klisjeer, anbefaler jeg boka likevel. Den lange, hvite skyens land er en slektskrønike og en nybrottsroman fra kolonitidens New Zealand. Boka forteller historien til Helen Davenport, som er postordrebrud, og Gwyneira Silkham, som er spilt bort i hasard av en i ettertid angrende far…

 

 

 

Elizabeth er borteEmma Healey: Elizabeth er borte. Denne boka har jeg hørt mange gjetord om, og historien innfridde til forventningene. Elizabeth er borte er en kriminalroman med en høyst upålitelig forteller. Maud er dement, hun glemmer stadig hvor hun er og hva hun holder på med, men en ting er hun sikker på: Elizabeth, bestevenninnen, er borte. Fordi ingen vil hjelpe henne å finne Elizabeth, starter Maud sin egen etterforskning. Samtidig presser minnene om søsterens forsvinning etter krigen seg på…

 

 

Nærmere høstMarianne Kaurin: Nærmere høstNærmere høst stakk av med Debutantprisen i 2012 og Uprisen i 2013, så forventningene var naturlig nok skyhøye. At jeg personlig ble skuffet, skyldes utelukkende litterære preferanser. Historien er så virkelighetstro at den nesten blir litt uoriginal, selv om virkeligheten i dette tilfellet selvsagt overgår våre verste mareritt. Men ikke hør på meg. Les boka og døm selv!

4 replies »

  1. Hmm, interessant nok tar du her for deg bøker som jeg allerede har bestemt meg for å ikke lese (ennå), kanskje Svik engang, men mest sannsynlig ikke. Belleguele fra ditt forrige innlegg har jeg ombestemt meg på – etter Lillehammer – og alles begeistring
    – må bare vente litt….

    Liker

    • Jeg har også bestemt meg for ikke å lese noen av dem, bare litt for sent. Det aner meg forresten at du kommer til å like Svik mye bedre enn meg 😀

      Liker

      • (haha – til sene bestemmelser)
        Min første innskytelse var å spørre hvorfor du tror jeg vil like Svik bedre enn deg – helt til det slo meg at jeg ikke vil høre svaret – kanskje får jeg da leseimpulser – som jeg ikke har tid til.

        Likt av 1 person

        • Jeg kan jo svare likevel, så kan du eventuelt la være å lese. Det er en sånn bibliotekargreie. Man anbefaler utfra hva folk liker. Veldig ofte stemmer det, men ikke alltid. I dette tilfellet kunne jeg jo, i et forsøk på å være morsom, ha sagt at «dette er ei skikkelig kjedelig bok, jeg tror absolutt at den kan være noe for deg» 😂😂 , det jeg synes er kjedelig, kan nemlig andre finne ytterst interessant. Boka var egentlig bare for langsom og udramatisk for min smak og det betyr ikke det samme som at den er dårlig.

          Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s