Lett blanding

Edouard Louis: Farvel til Eddy Bellegueule

Farvel til Eddy BellegueleForfatter: Edouard Louis
Tittel: Farvel til Eddy Bellegueule
Originaltittel: En finir avec Eddy Bellegueule
Oversetter: Egil Halmøy
Forlag: Aschehoug, 2015
Sidetall: 172
Sjanger: Selvbiografisk roman, voksen

 

 

Dette er ikke den typen historie jeg normalt sett ville ha plukket med meg. Forfattermøtet med Edouard Louis, som i boka Farvel til Eddy Bellegueule tar et oppgjør med fortida si og forteller om hvordan han måtte utslette seg selv og bli en annen, eller rettere sagt rømme og bli seg selv for å kunne overleve, gjorde imidlertid sterkt inntrykk på meg, så jeg bestemte meg for å gi boka en sjanse. Edouard Louis møtte jeg på Norsk litteraturfestival i Lillehammer.

Farvel til Eddy Bellegueule er en selvbiografisk roman om den homofile Eddy Bellegueule som vokser opp i fattigdom i den nederste delen av den franske arbeiderklassen, i et miljø hvor maskulinitet og vold er to sider av samme sak. Som feminin gutt i et miljø hvor det å være hardhaus blir sett på som en dyd, er han dømt til å utstøtes. Hele oppveksten hans består av slag og spark, til og med foreldrene håner ham, og uansett hvor hardt han prøver å utslette seg selv for å passe inn, klarer han det ikke fordi han til syvende og sist ikke er som de andre. Til slutt står det klart for ham at hans eneste mulighet er flukt.

Edouard Louis går sosiologisk til verks i sitt forsøk på å forstå miljøet han kommer fra, og boka gir en grundig beskrivelse av den fattige delen av arbeiderklassen og av klassesamfunnet i Frankrike. Boka kan både leses som en politisk roman, en klassereise og ei oppvekstskildring, aller helst som alle tre deler samtidig. Selv lovpriser Edouard Louis selvbiografiens politiske potensial, og det kommer kankje ikke som noen overraskelse at Knausgård er en av hans norske favoritter.

Det gjør vondt å lese Farvel til Eddy Bellegueule. Ikke bare på et personlig plan (som i Eddys historie), men også i et sosiologisk perspektiv. At det står så dårlig til i den franske arbeiderklassen er ikke bare sjokkerende, men også urovekkende med tanke på at klasseskillet stadig øker i Europa, samtidig som arbeidernes rettigheter innskrenkes. Med økt klasseskille øker misnøyen, og likeverdsprinsippene som vi verdsetter så høyt, settes under press.

Bokas styrke ligger nettopp i det at den ikke bare er personlig, men også sosiologisk. Selv om Edouard gjør det klart at han avskyr alle bestanddelene i det miljøet han vokser opp i, skitten, stanken, den feite maten, volden, forfallet, de vulgære idealene og rasismen, legger han heller ikke skjul på at de andre som bor der også ønsker seg bedre livsvilkår, men at de holdes fast i et fellesskap det er vanskelig å unnslippe, og at forakten for borgerskapet, hvis goder de selv ikke får nyte godt av, er et resultat av stoltet og en ren overlevelsesstrategi. Paradoksalt nok blir det til slutt nettopp annerledesheten som gjør det mulig for Eddy å rømme. Han støtes ut fordi han ikke passer inn og dermed kan han heller ikke bli. Det han selv betrakter som en forbannelse, homofilien, blir til slutt redninga som gir han det ekstra puffet han trenger for å virkeliggjøre flukten:

Det jeg har ønsket å vise her er at flukten ikke var et resultat av en plan jeg hadde båret på hele tiden, som om jeg var et frihetselskende dyr, som om jeg alltid hadde ønsket å rømme, men tvert imot at flukt var den siste løsningen etter en rekke nederlag mot meg selv. At jeg først opplevde flukten som et nederlag, som en resignasjon. Å lykkes innebar i den alderen, å bli som de andre. (158-159)

Selvsagt kunne det gått annerledes. Eddy, eller Edouard som han kaller seg i sitt nye liv, kunne ha bukket under. I stedet bruker han alt det sinnet og all den aggresjonen han har spart opp gjennom årene, til å prestere og å skape, og klassereisen er et faktum.

Farvel til Eddy Bellegueule er sjokkerende lesning. En brutal, enkel og naken historie skrevet av en intelligent ung mann som ble voksen alt for tidlig. Anbefales varmt!

image

5 replies »

  1. Har lest både begeistrede og ikke fullt så begeistrede omtaler av denne, og ser derfor frem til å lese den selv for jeg blir jo nysgjerrig på hvor på skalaen jeg ender med denne. Det virker unektelig som en meget sterk historie så kanskje jeg plukker den opp litt før enn det jeg hadde tenkt. Ha en fin søndag, Kari 🙂

    Liker

  2. Det er en fryd å lese omtalen din, jeg blir mer og mer kjent med boken og skjønner hva jeg skulle fått med meg da jeg leste den. Jeg er en av de som leste boken uten at den festet seg noe særlig, ga den en 3`er og gikk videre til neste bok. Overraskelsen var derfor stor når det begynte å hagle inn med ultrapositive omtaler både av boken og av forfattermøter (jeg var også på et av dem uten å bli sjarmert…) Vel vel, boken skal leses på nytt, det er helt sikkert 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s