Annet

Ti attributter og lyter i kriminallitteraturen

Det er kanskje ikke helt politisk korrekt å bruke betegnelsen lyte på laster og skavanker, likevel synes jeg at det er betegnende på den klassiske krimheltens skjønnhetsplett. Kriminallitteraturen er full av helter med lyter, og de klassiske heltene er ofte også utstyrt med attributter. Mens lytene gjør heltene mer menneskelig, er attributtene i klassisk krim med på å skape den eksentriske karakteren. Under er et knippe eksempler:

 

En studie i rødtSherlock Holmes er som alle sikkert husker narkoman, han bruker kokain intravenøst. Attributtet hans er først og fremst stradivariusen. Også røyker han pipe.

 

 

 

 

 

jernvognenAsbjørn Krag er i Jernvognen en gåtefull mann med skallet isse og et sarkastisk gjennomborende blikk. Som den klassiske detektiven han er, er han selvsagt utstyrt med et atributt. Han spiller riktignok ikke på noen stradivarius, men bruker lorgnett. Som Sherlock Holmes er han en forkledningskunstner.

 

 

 

 

doktorenHercule Poirot er liten av vekst, har eggeformet hode og en velstelt mustasje som han stadig ordner på. Poirot snakker flytende engelsk, men har lagt seg til en bred aksent for at folk skal se ned på ham. Poirot er halt og bruker stokk på grunn av en skade han pådro seg under første verdenskrig. Også har han lakksko.

 

 

 

 

rik mannHerb Eccles, hjelperen til politimannen Eddie Chavez og den virkelige detektiven i Hillary Waughs Rik mann, død mann, har som den hardkokte helten han er, hardkokte lyter: Ikke bare drikker han, han er også usedvanlig feit.

 

 

 

 

Holmgren-saken

Den omgjengelige oppdagelsesbetjenten Webster hos Arthur Omre er flintskallet. Særegenheten hans er en forkjærlighet for trikker. Webster er en heftig tilhenger av trikkelinjer fra Oslo til Hammerfest.

 

 

 

 

det gule romGaston Leroux’ Rouiltabille har et hode så rundt som ei biljardkule. Blir han opphisset, blir ansiktet i det kulerunde hodet knallrødt og øynene buler ut. Rouiltabille, som er kallenavnet hans, betyr trill kula mi.

 

 

 

 

 

PolitiHarry Hole er som alle sikkert husker alkoholiker. Spesielt eksentrisk er han ikke, som helten i den hardkokte romanen er han heller en typisk antihelt.

 

 

 

 

 

Den 13. disippelTom Egelands krimhelt Bjørn Beltø er en lettere nevrotisk albino. Usikker som han er, er han usedvanlig klønete når det kommer til damer…

 

 

 

 

 

kamelonHans Olav Lahlums Patricia Louise I. E. Borchmann, Kolbjørn «K2» Kristiansens hemmelige rådgiver, er en klassisk lenestolsdetektiv. hun sitter nemlig i rullestol.

 

 

 

 

 

DjevelangerFrode Granhus’ godmodige helt Rino Carlsen er en av mine absolutt favoritter. Lytet hans er morsomt nok hockeysveis, mens attributtet, det er treskoene.

 

 

 

 

 

Dette er hva jeg kom på i farta. Kommer du på gode eksempler fra andre kriminalromaner? Bruk kommentarfeltet under eller lag din egen bloggpost 🙂

Kari

3 replies »

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s