Lett blanding

Haruki Murakami: Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår

fargeløseI Haruki Murakamis Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår møter vi en ung mann i sorg. Tsukuru Tazaki er sparket ut av vennegjengen og han skjønner ikke hvorfor. Uansett hvor mye han bryner hjernen sin, klarer han ikke å forstå hvorfor de fire vennene fra gymnasårene har slått hånden av ham. Han kommer ikke på noe han har gjort som kan ha foranlediget en slik reaksjon. Til slutt, etter en lang periode i dyp depresjon, slår han seg imidlertid til ro med utfallet, han har ikke lenger noen venner…

Det som driver historien i boka fremover, er spenninga knyttet til denne «hemmeligheten»: Hva er det egentlig Tsukuru Tazaki har gjort seg skyldig i? 16 år senere har Tsukuru fremdeles ingen anelse, men den nye kjæresten hans tvinger ham til å konfrontere vennegjengen for å få vite sannheten, hvis ikke vil han aldri klare å komme seg videre, mener hun…

Det er bare Haruki Murakami som kan komme seg unna med en historie med så mange løse tråder som denne, uten at leseren går helt bananas. Her er det nemlig veldig mange spørsmål vi aldri får svar på! Riktignok får vi ganske tidlig vite hva Tsukuru skal ha gjort seg skyldig i. Hvorfor han blir beskyldt for den avskyelige forbrytelsen, får vi imidlertid aldri vite. Så er kanskje denne historien som en kopi av det virkelige livet, hvor vi så ofte må finne oss i ikke å få svar på spørsmålene våre? Det er irriterende, men til å leve med! Er du imidlertid en av dem som ikke kan fordra løse tråder, bør du finne deg noe annet å lese….

8 replies »

  1. Jeg likte denne veldig godt. For å være Murakami var den lett å forstå, og krevde ikke så mye av leseren som mange av de andre bøkene hans. Savner denne enkelheten nå når jeg leser de tidligste romanene til forfatteren.

    Lik

    • Jeg likte den, jeg og. Samtidig synes jeg at Murakami slipper litt lett fra det. Her som i 1Q84 stikker han av fra hele historien sin, mens vi blir sittende undrende tilbake å lure på hva som egentlig skjedde… Litt lettvindt, kanskje?

      Lik

  2. Denne held eg på med akkurat no! Det er mitt fyrste møte med Murakami, og eg må sei at det er eit godt fyrste møte. Likar språket, men som du seier er det mange lause trådar, og eg har hatt eit par «javel, korleis hamna me her, og kor vart det andre av?» så langt. Gler meg likevel til fortsetjinga.

    Lik

    • Det er ei god bok, ja, men man føler seg unektelig litt lurt for hver nye tråd man forlater på veien. Vi kunne sikkert ha fått noen gode historier av alle de løse trådene i denne 😋

      Lik

  3. Jeg liker Murakami og hans diffuse univers. Jeg er imidlertid ikke like glad i løse tråder. Historien kan være fjern og fragmentert, men der man forventer en slags closure så blir jeg irritert om jeg ikke får en.. Jeg elsket Kafka på stranden, men har ikke lest 1Q84. Kanskje jeg skal la denne passere…

    Likt av 1 person

    • Tja, det må jo bli ei avveining. Boka har psykologisk dybde, det er ei god bok, men den har for mange løse tråder. Jeg har ikke lest Kafka på Stranden, men jeg skal lese den, jeg digget 1q84, men synes det var teit av Murakami å la heltene stikke av fra det parallelle universet på slutten. For lettvindt! Murakami får en 🍄 fra meg for det 😇

      Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s