Barn & Ungdom

James Dashner: The maze runner: I dødens labyrint

The_Maze_Runner_coverJames Dashner (1972), amerikansk forfatter av serier for barn og ungdom, debuterte i 2003 med A Door in the Woods, første bok i The Jimmy Fincher-serien. Hans mest populære serie, The Maze Runner, består av fire bøker: The Maze Runner (2009), The Scorch Trials (2010), The Death Cure (2011) og The Kill Order (2012). En femte bok, The Fever Code, som skal handle om hva som skjedde i lysningen før Thomas – hovedpersonen i bok én – ankom, er ventet i 2016. Også bok fire, The Kill Order, er en forhistorie til den opprinnelige trilogien. Bok én er nylig filmtisert.

I The Maze Runner er verden slik vi kjenner den en saga blott. Kraftige solstormer har tatt livet av millioner av mennesker. Store områder er lagt øde, økosystemet har brutt sammen og Sykdommen råder. Som i andre serier for unge, er det også her ungdommens jobb å rydde opp etter de voksne, som i denne boka har skapt et uetisk, udemokratisk samfunn med enorme skjevheter.

Settingen i The Maze Runner er et lukket univers – en kvadratisk lysning omgitt av en enorm labyrint i betong. Eneste vei ut av denne lukkede verdenen går gjennom labyrinten. Å bruke inngangen, metallheisen i lysningen, er nemlig umulig. I lysningen bor det om lag 60 gutter. De lever av det de selv dyrker og av det de måtte få av Kreatørene, som de kalles, de som plasserte dem i lysningen. Hvorfor guttene er sperret inne, vet de ikke. De husker ingenting fra tiden før de kom til lysningen, men alle har de et sterkt ønske om å finne veien ut av labyrinten og hjem. Men labyrinten stenges hver kveld, og hver morgen er den forandret.

Boka åpner med at Thomas sendes opp i lysningen med heisen. Hukommelsen er blank. Det eneste han husker er navnet sitt. Thomas er selvsagt urolig på grunn av hukommelsestapet, og det hjelper ikke at guttene i lysningen ikke er spesielt meddelsomme. Når Thomas tror at ting ikke kan bli stort verre, strammes skruen. Ei jente sendes opp i lysningen til dem. Hun har dårlige nyheter!

The Maze Runner har i motsetning til mange andre ungdomsdystopier en tredjepersonforteller. Men fortelleren er ikke allvitende. Vi ser hele tiden gjennom Thomas øyne og fordi han lider av hukommelsestap, forstår vi like lite som ham. Thomas er i likhet med de fleste heltene i moderne amerikansk, dystopisk ungdomslitteratur både vakker, sterk, atletisk, kreativ, analytisk og superintelligent. Men her blir det nesten litt for mye av det gode, og ganske snart begynner jeg å lure på hva amerikanerne egentlig har imot den vanlige hverdagshelten? En annen svakhet ved boka er alle gjentakelsene. Det er så mye mas rundt de samme spørsmålene at det til slutt bare blir irriterende.

Bokas styrke ligger etter min mening i drivet i fortellinga og i beskrivelsen av dynamikken i gruppa, noe som kommer særlig godt til syne i utviklingen av et språk som er uforståelig for dem som kommer utenfra. Som i den klassiske robinsonaden hvor det ofte oppstår splid mellom medlemmene i gruppa, er det uenighet mellom personene også i denne boka. I likhet med mange andre fortellinger i denne sjangeren, gjennomsyres også denne av et darwinistisk menneskesyn hvor den sterkestes rett gjelder. Og det er vel nettopp det som er sjangerens svakhet? En ensidig forståelse av mennesket? The Maze Runner er etter min mening ikke like bra som The hunger games, til det er den for masete. Men spennende, det er den!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s