Dystopier

Den røde pest av Jack London

Den røde pestDenne boka fant jeg tilfeldigvis i Storytel da jeg søkte etter innhold til «Dystopisk november» i Karis bokprat. Jeg hadde vel strengt tatt ikke så veldig store forventninger til den, så jeg ble veldig positivt overrasket. Den røde pest ble opprinnelig utgitt i 1912 i London Magazine, og boka er en av de tidligste postapokalyptiske fortellingene i moderne litteratur. Handlinga er lagt til San Fransisco-området i 2073, 60 år etter at en pandemi har tatt livet av mesteparten av jordas befolkning. Samfunnet er redusert til et jeger- og samlersamfunn, og hovedpersonen, gamle James Howard Smith, skjønner at han må fortelle barnebarna om den røde pesten og om samfunnet slik det var før katastrofen inntraff, før han dør, så ikke all kunnskapen går tapt.

I denne boka er det overbefolkning og befolkningstetthet som er skyld i katastrofen, og hele scenariet slik Jack London beskriver det, fra utbruddet av pesten, gjennom redslene og kaoset i etterkant, menneskenes forsøk på å overleve gjennom isolasjon, til flukten fra storbyen og samfunnets uunngåelige sammenbrudd, er alt sammen svært realistisk beskrevet, uten de store utbroderingene og følelsene. Mens jeg leste, tenkte jeg at mange moderne dystopiforfattere sikkert har latt seg inspirere av Jack London. Boka kan blant annet minne om Sofia Nordins Ett sekund om gangen som jeg skrev om i forrige uke: En pest utrydder jordas befolkning, inkubasjonstida er kort og døden inntreffer nesten umiddelbart. London skyver imidlertid rammefortellinga si frem i tid, til 60 år etter katastrofen, slik at selvoppholdelsesdriften ikke blir så sentral som i dystopier hvor samfunnet nylig har brutt sammen.

Jeg synes at Londons dystopiske visjon er god. Framtidssamfunnet i boka, USA anno 2013, stemmer kanskje ikke så godt overens med dagens virkelighet, men det gjør ikke noe, beskrivelsen er uansett interessant, selv om den langt fra er inngående. Den røde pest er ei lita fortelling som er like aktuell i dag som da den ble skrevet for 100 år siden, og den er vel verdt en time eller to en begivenhetsløs ettermiddag. Anbefales absolutt. Du kan lese den gratis i bokhylla.no.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s