Barn & Ungdom

Tor Arve Røssland: Soledad

Soledad_riss.inddFra nå og ut november måned leser jeg stort sett bare dystopiske romaner, og første bok som omtales er Tor Arve Røsslands postapokalyptiske Soledad, som er beregnet på ungdom i alderen 12-16 år. I likhet med i Ett sekund om gangen som jeg omtalte i forrige uke, er også jeg-personen i Soledad, ei ung jente, den eneste tilsynelatende overlevende etter en verdensomspennende katastrofe. I Ett sekund om gangen blir store deler av jordas befolkning utryddet av en feberepidemi. I Soledad er årsaken til katastrofen mer usikker.

Faren til 14 år gamle Soledad har fått låne kunstnerboligen på Utsira og Soledad er med ham dit for å feriere mens han arbeider og maler. En dag våkner Soledad til tomt hus. Faren er borte. Ja, alle er borte. Det er ikke et eneste menneske igjen på hele Utsira. All kommunikasjon har brutt sammen og Soledad klarer ikke å finne ut hva som har skjedd. Det hun imidlertid forstår, er at hun må innrette seg som best hun kan for å overleve på øya.

Som i den klassiske robinsonaden tematiserer Soledad selvoppholdelsesdriften. Et annet motiv den har til felles med robinsonaden, er studiet av mekanismene som gjør seg gjeldende under etablering av nye samfunn. Det ene samfunnet Soledad etter hvert kommer i kontakt med, er religiøst fundamentert, det andre demokratisk. Interessant nok er det den sterkestes rett som styrer i begge. Selve sorgprosessen er et annet viktig tema i boka. Faktisk fortrenger de fleste minnet om katastrofen og vil ikke snakke om den, bortsett fra Soledad, som er realist og som stadig bringer temaet på banen for å forsøke å forstå hva som har skjedd.

Som i mange andre postapokalyptiske ungdomsdystopier synes menneskeskapte klimaendringer å være årsaken til katastrofen også i denne boka. Jeg sier synes, for noe ordentlig svar får vi ikke. Det som imidlertid er klart, er at det i etterkant av katastrofen stadig er uvær, og det som er merkelig i denne boka er at uværet får liv, at naturen synes å besjeles, den hevner seg på alt maskinelt utstyr. Tordenskyer setter bokstavelig talt etter, og angriper helikoptre, båter og alt som går på strøm og bensin. Soledad spekulerer mye i hva det skyldes, og er innom alt fra droner og ufoer til besjelet natur og Gud. Noe klart svar får vi som sagt aldri. Vi ser gjennom Soledads øyne, og hun vet ikke.

Soledad er tredelt og strukturert som ei dagbok. Første del handler om dagene før katastrofen. Andre del om Soledads liv på øya de påfølgende månedene, om overfarten til Karmøy og livet i den religiøse sekten. Siste del handler om dagene på kjøpesenteret og om veien videre. Personlig likte jeg begynnelsen best, den delen som beskriver Soledads forsøk på å finne seg til rette på Utsira etter at alle er forsvunnet. Tordenskyenes målrettede krig mot maskinene og de massesuggeserende perlemorskyene vet jeg ikke helt hva jeg skal synes om. Det hele synes litt søkt for en voksen leser. Ja, faktisk virker boka litt uferdig, men det kan kanskje skyldes at det kommer en oppfølger? Egentlig håper jeg det, for her er det for mange løse tråder. Men ikke for det, boka er spennende og tar opp en del viktige samfunnskritiske spørsmål, så jeg anbefaler den likevel med glede videre.

4 replies »

    • Så hyggelig at fu vil følge meg. Jeg har nylig lest Bing og Bringsværd London 2084 og holder på med Den utvalgte av Lois Lowry, som faktisk ligger gratis tilgjengelig i bokhylla.no 🙂

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s