Lise Forfang Grimnes: Kaoshjerte

KaoshjerteLise Forfang Grimnes (1970) har studert på NBIs forfatterutdanning, jobber til daglig som forteller og har i mange år turnert i Den kulturelle skolesekken. Ungdomsboka Kaoshjerte er hennes første roman. Lise Forfang Grimnes er nok for mange best kjent som hjernen bak bokbloggen Knirk. Jeg er blant hennes trofaste lesere, og jeg har satt særlig stor pris på innleggene hennes om ungdomsbøker.

Kaoshjerte handler om ungjenta Minja som vokser opp på Stovner i Oslo sammen med mor si. Faren er ukjent og mora vil ikke snakke om sin side av familien. Det er altså bare de to, Minja og mora. Minja er outsider og har alltid følt seg litt annerledes: Hun er like sterk som Pippi og kan få ting til å forsvinne i løse lufta. Hvorfor, vet hun ikke.

Boka åpner med at Minja våkner forslått, med hukommelsestap, hjemme på Stovner. De to siste ukene er som strøket ut av hukommelsen hennes. Etter hvert viser det seg at hun har forsøkt å nøste i familiens historie. Hun har funnet bestemora si og har reist til henne for å finne sin historie. Bestemora er imidlertid ikke så glad for å se henne, men Minja gir ikke opp. Sammen med bestevennen Josef og de to nye vennene Even og Lea kommer hun til slutt til bunns i familiehemmelighetene. Men sannheten koster…

Kaoshjerte tilhører fantasysjangeren urban fantasy, hvor det mytiske sklir over i vår urbane virkelighet. Boka har en del til felles med Tonje Tornes Hulder og Siri Pettersens Odinsbarn, de mest opplagte likhetstrekkene er at alle tre forfatterne leker seg med huldermytene og skriver fantasy for ungdom. Om man leter, finner man nok flere fellestrekk typisk for fantasysjangeren, for eksempel at alle heltene er unge outsidere. Men likheter til tross, de tre historiene er hver for seg unike.

Kaoshjerte består av tre deler og historien er fortalt i førsteperson av hovedpersonen Minja. I første del har Minja mistet hukommelsen. Hun husker ikke hva som har skjedd de siste ukene og er veldig bekymret. I del to får vi vite hva som skjedde før hun mistet hukommelsen, og i del tre forsøker hun å rydde opp etter seg selv, finne bestevennen Josef som har forsvunnet. Første del er etter min mening svakest. Den er i overkant heseblesende med sine korte setninger fulle av panikk. Som spenningsbygger fungerer den imidlertid bra. Ikke bare gjør den oss veldig nysgjerrig på hva som har skjedd, den kaster oss også hodestups inn i en historie vi siden nødig vil forlate.

Person- og miljøskildringene i boka er jevnt over gode, men av og til har jeg litt problemer med å forstå Minja, som da hun dytter til Even og sender han i steinmuren når han egentlig bare vil hjelpe henne. Ja, innimellom har jeg faktisk store problemer med å like henne. Hun er nemlig både fordomsfull, overlegen og arrogant. Som en ekte fantasyhelt utvikler hun seg imidlertid underveis, så før jeg kommer til slutten av boka har jeg nesten tilgitt forfatteren for heltens feil og mangler. Alle de andre innvendingene som jeg noterte meg i løpet av historien falt forresten til steingrunn mot slutten av boka, hvor alle de løse trådene elegant knyttes sammen. Det trekker selvsagt opp.

Det jeg liker best med Kaoshjerte er den sømløse måten huldermytene integreres i historien på, og at boka faktisk lærer meg noe nytt om mytene. At boka er bygget opp som en detektivhistorie, er heller ingen ulempe. Det gjør den tvert imot veldig spennende. Sist, men ikke minst liker jeg stemninga, grøssereffektene og kjærlighetshistorien terningkast5mellom Minja og Vemund. Samlet sett er det altså mye mer som trekker opp enn ned.

Kaoshjerte en kjempeflott debut og en fantasyfortelling som det står respekt av. En tvers gjennom troverdig fortelling om et møte mellom menneske og hulder. Terningkast 5.

Takk til forlaget for anmeldereksemplar. Og til den som måtte lure, jeg kjenner ikke og har aldri møtt Lise Forfang Grimnes.

3 kommentarer

Legg igjen en kommentar