Krim og spenning

Johan Theorin: Gravrøys

GravrøysI Gravrøys, Theorins fjerde og siste bok i årstidssyklusen Ölandskvartetten, er det blitt sommer på Öland. Året er 1999 og Gerlof Davidsson har nylig flyttet fra sykehjemmet til hytta si i Stenvik da det ei natt plutselig dundrer på døra. Inn tumler nabogutten Jonas Kloss. Jonas har nylig kollidert plastbåten sin i det han tror er et spøkelsesskip, men ut av den uhyggelige historien skjønner Gerlof at Jonas faktisk har vært vitne til et mord på et lasteskip. Båten, som lå forankret hos Kloss før den la ut på sin siste ferd, forsvinner sporløst etter dette, men hvem som står bak forbrytelsen er egentlig ikke noe mysterium. Det vet leseren allerede. Spørsmålet er heller hvorfor og hvorvidt morderen vil komme seg unna med denne forbrytelsen og de som følger?

Boka er fortalt i tredjeperson og synsvinkelen skifter stadig mellom Gerlof, Jonas, Lisa og Aron, og store deler av boka handler om Arons reise til «Det løfterike landet» på 30-tallet. Fortellermåten gjør at leseren får sett saken fra flere sider, samtidig som forbryterens motiver blir veldig tydelige. Som det ofte pleier å være i denne typen bøker, begynner man etter hvert å sympatisere med forbryteren, og sympatien skyldes her først og fremst beskrivelsen av motparten, familien Kloss. Fremstillinga av de to mektigste personene i Klossfamilien er da også bokas største svakhet. De er så endimensjonale og usympatiske i fremstillinga at man ønsker dem dit pepperen gror. Dette ødelegger mye av spenninga i boka. Man skjønner jo hvordan det hele vil gå.

Når det er sagt, er fremstillinga av Gerlof og Öland tilsvarende sterk. Så sterk at man både blir glad i Gerlof og får lyst til å besøke Öland. Så selv om Gravrøys ikke imponerer, anbefaler jeg alle å lese hele Ölandskvartetten, som blant annet er kjent for å hente motiver fra folketroen. Mine favoritter er Skumringstimen og Blodleie, i Nattefokk synes jeg faktisk at Theorin gir det overnaturlige for stor plass.Gravrøys er det overnaturlige tonet ned, og selv om jeg elsker spøkleseshistorier, er det egentlig ingen ulempe akkurat her. 

Andre blogger om boka: Berit, Tine og Åslaug

3 replies »

  1. Har blodleie, nattefokk og skumrungstimen ulest hjemme (har lest sankta psyko), men bør disse leses i rekkefølgen de er gitt ut eller har ikke det noe å si? For hvis ikke kunne jeg kanskje tenkt meg å begynne med nattefokk for eksempel

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s