Klassikere

Alle de vakre hestene av Cormac McCarthy

Alle de vakre hesteneDet går tregt med både lesinga og blogginga for tida, uten at jeg er så lei meg for det. Det er sommer og ferie og andre ting står høyere på prioriteringslista enn lesing. Noen bøker har jeg imidlertid fått lest de siste ukene, den aller siste er Cormac McCarthys første bok i grensetrilogien, Alle de vakre hestene (1992). Boka er både prisbelønt og filmatisert.

Alle de vakre hestene handler om 16-åringen John Grady Cole, og handlinga i boka er lagt til Texas og Mexico på slutten av 40-tallet, nærmere bestemt til 1949. Morfaren til Cole er død og ranchen hans i Texas går i arv til Coles mor, som planlegger å selge den fordi den ikke bærer seg og fordi hun avskyr det isolerte ranchlivet. For Cole er ranchen og hestene selve livet, og knust som han er, rømmer han til Mexico på hesteryggen sammen med bestevennen sin Rawlins for å teste ut livet som cowboy. Underveis møter de den yngre, umodne villstyringen Blevins. Stemninga i boka er tidvis foruroligende, og selvsagt går det galt til slutt, veldig galt…

Jeg hadde relativt høye forventninger til denne boka, og jeg ble ikke skuffet. Alle de vakre hestene er både ei oppvekstskildring, ei reiseskildring og en western, og både person- og miljøskildringene i boka er imponerende. Bildet av hovedpersonen – en klassisk westernhelt med høy moral og integritet – er mesterlig, og bildet av Mexico er storslått og malerisk, selv om det ikke akkurat fremstår som forlokkende i sin armod. Den obligatoriske kjærlighetshistorien i boka er rett og slett nydelig, og jeg har vel egentlig ingenting å utsette på denne boka, bortsett fra et moment ved selve oversettelsen. Det er mulig at språket er poetiske i den amerikanske originalen, men jeg synses at det forringes i den norske oversettelsen på grunn av oversetterens overdrevne kommavegring, som gjør språket krunglete og boka tunglest.

 

2 replies »

  1. Jeg har også vært der den siste måneden; nesten ingen lesing og ingen blogging. Hos meg har sola skylda, og det er jeg kjempeglad for. Og så gleder jeg meg litt til høstmørke, regnvær, stearinlys og blogging etter hvert 🙂

    Liker

    • Ja, man kan vel ikke akkurat klage over godt vær. I dag regner det, for første dag på evigheta, men det bedre seg vel, og jeg tror nok jeg foretrekker fjellturer, sykkelturer, strandliv og grilling i godt selskap fremfor lesing i det gode sommerværet 🙂

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s