Klassikere

Arthur Conan Doyle: En studie i rødt

Mysterier i utvalgEn studie i rødt fra 1887 er Arthur Conan Doyles (1859-1930) første Sherlock Holmes-roman, og her introduseres doktor Watson for den eksentriske Holmes, som han skal komme til å dele leilighet med i Baker Street 221 B. Watson har fratredd stillinga si som militærlege og har nylig returnert til London fra Peshawar i India etter lang tids sykdom. Han trenger et rimelig sted å bo, og introduseres for Holmes som søker en person å dele en leilighet med. De to flytter sammen, men det tar litt tid før Watson skjønner hva Holmes egentlig jobber med. Holmes er nemlig ikke veldig meddelsom, men etter hvert som de to blir bedre kjent, dras Watson likevel inn i Holmes sak.

Holmes oppgave er i denne boka å hjelpe Gregson og Lestrade, de to Scotland Yard-detektivene, å løse en vanskelig sak. Amerikaneren Enoch J. Drebber er funnet myrdet i et fraflyttet hus i London, og ikke lenge etter blir også sekretæren hans, Mr. Strangerson, myrdet. Hvem ville de to amerikanerne til livs, og hvorfor?

Fordi En studie i rødt er første bok om Sherlock Holmes, bruker Doyle litt plass på å introdusere de to hovedpersonene for oss, han må jo få med både fortrinn og lyter. Som resultat har boka en litt treg start, men etter hvert som historien utvikler seg, øker drivet i fortellinga, og andre del av boka, som avdekker den utløsende årsaken til mordene, er veldig spennende.

Doyle bruker i boka både personal og autoral forteller. I del én, hvor vi presenteres for selve mordgåten, er det Watson som fungerer som forteller. Leseren ser hendelsene gjennom Watsons øyne, og dialogen er veldig sentral. I del to går Doyle over til å bruke en autoral, allvitende forteller, dels fordi Watson ikke er person i denne fortellinga, dels fordi forhistorien vanskelig lar seg fortelle uten innblikk i de avdøde personenes liv. Helt mot slutten av boka går Doyle igjen over til å bruke personal forteller. I denne delen tilstår forbryteren, og historien er ført i Watsons penn.

Personlig synes jeg at Doyles måte å fortelle på er frisk i en tid hvor de fleste krimforfattere har en tendens til å misbruke den autorale fortelleren ved ganske enkelt å skifte synsvinkel fra person til person, fra kapittel til kapittel, alt etter hvem sin historie som skal formidles. Det er så avgjort mer svung over Doyles måte å fortelle på. Den er kanskje mer kompleks, men så er den til gjengjeld også smidigere og gir større flyt i fortellinga.

En studie i rødt er den tredje Sherlock Holmes-romanen jeg leser, og jeg er sannelig ikke sikker på hvilken jeg liker best. Både  De fires tegn, Hunden fra Baskerville og En studie i rødt er alle interessante i et krimhistorisk perspektiv, og som tilhenger av klassisk krim fikk jeg plutselig veldig lyst til å påstå at Doyles romaner er bedre enn det meste av det som gis ut av krim i dag, selv om det er en sannhet med modifikasjoner. Doyle bør uansett absolutt leses! Jeg leste boka i Bokklubbens Mysterier i utvalg, men du kan også lese den gratis i bokhylla.no.

En liten smakebit fra boka: Watson stusser her over Holmes manglende allmennkunskaper, hans uvitenhet innen enkelte felt og enorme kunnskaper innen andre. Han setter opp en liste i håp om å avdekke hans yrke:

Sherlock Holmes

Til de som måtte bli fornærmet og tror at jeg synes all ny norsk krim er kjedelig: Jeg digger H.K. Fauskanger og lurer på om jeg skal starte fanklubb, Hans Olav Lahlum er slett ikke så verst, han heller, Laila Rollstad er helt toppers og fortjener mange lesere, og sist men ikke minst heier jeg på Emberland & Roughtvedt.

Andre blogger om boka: Lesehesten

3 replies »

  1. Jeg digger Sherlock Holmes (og Sir Arthur Conan Doyle) og har også nylig lest denne boken. Bare tenkt hvordan ting hadde vært (eller ikke vært) om ikke Doyle skrev disse bøkene!

    Liker

    • Nettopp, det er vel nettopp derfor han har klassikerstatus, i tillegg til at bøkene er gode, da. Jeg har glemt å legge inn lenker til andre anmeldelser. Skal gjøre det senere 🙂

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s