Krim og spenning

Nikolaj Frobenius: Mørke grener

Mørke grenerOk, jeg ble litt skuffet. Det vil si, først ble jeg veldig begeistret, og begeistringa holdt seg helt frem til boka nesten var slutt. Så ble jeg skuffet. For slutten er så utrolig lettvint. Jeg hadde liksom ventet meg noe fantastisk, noe helt utenom det vanlige, men til tross for all dramatikken, er slutten helt ordinær. Men for all del, boka er bra, den! Samlet sett er den veldig bra.

Mørke grener starter med at hovedpersonen, Jo Uddermann, gir ut en biografisk roman hvor han forteller historien om sin avdøde barndomsvenn Georg. Georg var sær. Han skapte situasjoner og elsket katastrofer, og i boka si forsøker Jo å forklare hva som gjorde at han satte fyr på skolen de gikk på. Men like etter at boka er utgitt begynner det å skje merkelige ting rundt Jo: Et avisutklipp om skolebrannen dukker opp i postkassa hans, barbiedukka til dattera får hodet skåret av og han finner et dødt ekorn ved garasjeporten. Dette er bare begynnelsen på en serie skremmende hendelser, som alle indikerer at noen ikke liker boka han har skrevet…

Et av temaene i boka er det etiske aspektet rundt den biografiske romanens tendens til å meske seg i andres privatliv. Hvor lurt det egentlig er å dele fortrolig informasjon om andre? Kan man være sikker på at man har tolket den andre riktig? Og hvor langt kan man egentlig gå før man innhentes av sitt eget prosjekt? Det jeg likte best ved boka er all uroen i teksten. Den blir mer og mer foruroligende etter hvert som handlinga skrider fremover. Frobenius er en mester i å skape uhygge, og man har ikke lest mange sider før man skjønner at også Jo har sine svin på skogen. Etter hvert begynner man faktisk å lure på hvor mye sant det er i boka hans. Var Georg egentlig så ille? Og når til og med Jo begynner å tvile på fortolkninga si av Georg og samtidig blir mer og mer paranoid, er forvirringa total.

Mørke grener er så absolutt urovekkende, men selv om boka er uhyggelig, skulle jeg nesten ønske at Frobenius hadde tatt litt mer i, at han hadde kjørt på med enda mer paranoia. Som jeg sa over, synes jeg også at slutten er for lite utspekulert og enkel. Men siden jeg er en av veldig få som synes det, er det ganske sannsynlig at du kommer til å like den. Og siden resten av boka er kanonbra, bør du absolutt lese den.

Andre blogger om boka: Artemisia, Rosemarie, Lese Horden, Bok-karete, Tine og Den har jeg lest

4 replies »

    • Den er jo ok, at jeg ikke likte den så godt hadde nok bare litt med forventning å gjøre. Har du lest Shutter Island av Lehane? De gales øy heter den på norsk. Det er ei «paranoia-bok» hvor slutten tar pusten fra deg. Dostojevskij er også en mester i paranoia, Dobbeltgjengeren er helt fantastisk. Jeg ventet meg noe eksepsjonelt på slutten, det er bare det.

      Liker

  1. Denne boken leste jeg om tidligere i uken og ble nysgjerrig, nå enda mer – til tross for at du ikke likte slutten. En litt for enkel slutt kan jeg tåle. Tror jeg. I alle fall har jeg satt den på leselisten. God helg 🙂

    Liker

    • Man kan jo det når boka er så bra som den er. Jeg overfokuserte kanskje litt på slutten her, men den brøt sånn med mine forventninger. Men pyttsann, dette er uansett ei bok som ikke går i glemmeboka med det første. Jeg liker Frobenius, han skriver godt og akkurat passe guffent 🙂

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s