Norsk skjønnlitteratur

Erlend Loe: Vareopptelling

VareopptellingJeg ler enda, og jeg kommer nok til å fortsette å le ei stund fremover. Vareopptelling er nemlig hysterisk morsom. Til og med når den er ekkel. Tidligere har vi ikke helt funnet tonen, Loe og jeg, men jeg skjønner jo nå at jeg må gi ham en ny sjanse.

Nina Faber har opp gjennom årene skrevet en rekke diktsamlinger. Hun har imidlertid aldri vært i takt med tida og har derfor ikke klart å skape seg noe navn. Da boka åpner har det vært stilt fra henne i mange år, men endelig skal hun, i moden alder, gi ut ei ny samling, Bosporos. Forlaget har tro på samlinga, men Nina er likevel nervøs for utgivelsen, veldig nervøs. På utgivelsesdagen skjer det som ikke må skje, samlinga slaktes av en unison presse, og verst behandling får den av en jypling i Universitas. Men forsmedelsen stopper ikke her. På toppen av det hele avlyses opplesninga på universitetsbokhandelen Akademika under dekke av vareopptelling. Denne avlysninga avstedkommer et ras av hendelser. For Nina er ikke tapt bak ei vogn. Hun er en sint lyriker, og sinte lyrikere skal man ikke kødde med…

Det som gjør boka så bra er karakteristikken av hoved- og bipersonene. Nina er ikke akkurat mors beste barn. Hun er både selvopptatt og hoven, og jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at alkoholismen er hennes mest forsonende trekk. Samme regel gjelder jyplingen i Universitas og den ansatte på Akademika, de er ikke fremstilt som ofre og tåler dermed den hardhendte behandlingen de får. Disse tre kan vi med andre ord godt le av. Så selv om konflikten i boka egentlig er ganske triviell, poeten som er følsom for kritikk satt opp mot den selvgode kritikeren som egentlig bare er ute etter å forherlige seg selv, så er behandlinga konflikten får fantastisk: En liten bagatell, en bokhandel avlyser et forfattermøte, avstedkommer en serie mildt sagt uheldige episoder. Ja, dominoeffekten av avlysninga av møtet med Nina Faber må du absolutt få med deg! Ustyrtelig festlig og akkurat passe guffen. Jeg leste ut boka på jobb en stille formiddag, og jeg måtte lukke døra mot de nærmeste kontorene fordi jeg lo så fælt.

Andre blogger om boka: Marys bokhylle, Jeg leser, Ebokhylla mi, Solgunn sitt, Lines bibliotek, Tones bokmerke, Pervoluto, Artemisias verden, Rita leser, Sukkerrør, Bokhora, Ariel, Les mye, Frøken flink, Bok-karete

5 replies »

  1. Jeg var ikke like begeistret for denne boka fra Loe som «Doppler», men bevares – den var fin likevel. Loe har en besnærende måte å skrive på, litt Paasilinna i stilen, og liker man absurde historier så er Loe en fantastisk bra forfatter. Jeg har flere Loe-bøker på leseplanen. Nå minnet du meg på dem -)

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s