Annet

Hva skjuler det seg i huset i hagen? Om bokomslagets betydning

Jeg husker en gang for lenge siden, det må ha vært i forrige årtusen en gang, at en venn sto og tittet i bokhylla mi og plutselig utbrøt: «Har du ei bok om marsvin?» Det hadde jeg. For i hylla sto Ludvík Vaculíks Marsvin, som riktignok ikke er noen faktabok om marsvinhold, men som likevel handler om marsvin. Nå lurer du sikkert på hva denne historien har med bokomslag å gjøre? Men nå skal du høre. Selv om tittel slett ikke er det samme som omslag, så tilhører begge deler det som på dårlig norsk kalles bokas paratekst, som er et fint ord for all «teksten» som omgir den, det være seg tittel, forfatternavn, baksidetekst, format, omslag, omtaler osv. Alle disse tingene forteller oss noe om boka. Er den heftet, kan det for eksempel bety at den har solgt godt nok til å gjenutgis i billigutgave i en større målestokk.

Omslaget er ofte kundens første møte med boka, og dets funksjon er å selge innholdet, selve teksten. Omslaget kommuniserer direkte med kunden, og roper: «Kjøp meg, les meg!» Eventuelt, hvis du ikke er i målgruppa: «Ligg unna!» Innpakninga er uhyre viktig, og derfor er det selvfølgelig en grunn til at omslagene under er så like. I kritikken kan man gjerne lese: «Hvis du likte Tilbake til Riverton, vil du garantert også like Arven». Akkurat samme budskapet er det forlagene forsøker å formidle gjennom omslagene under. Hvis du liker en av disse bøkene, kommer du sikkert til å like de andre også. Men hva har historiene under egentlig til felles? Jo, de er alle satt sammen av to fortellinger, en i nåtid og en i fortid, og en av fortellingene inneholder høyst sannsynlig en kjærlighetshistorie. Er du riktig heldig, gjør de det begge. Andre ingredienser er mystikk og drama. Mysterier eller mørke hemmeligheter i slitne herskapshus eller ville landskap. Men hva er det egentlig omslagene forsøker å formidle? Jo, kom inn, sier de. Kom inn i hagen eller i huset. Kom inn i boka, så skal du få høre en hemmelighet!

Midnattsrosen     En svunnen tid     Fortellingen i fiolinen     tilbake til riverton     orkideens hemmelighet     Parfymehagen     Arven     A gathering storm     Hemmeligheter     The dream house     The silent tide     The memory of lost senses     The memory garden     The Glass Painter's daughter     The ghost house

Kategorier:Annet

Tagged as:

3 replies »

  1. Interessant innlegg! Omslaget har mye å si for oppbygging av forventninger, men hva er det egentlig som gjør at «paratekst» er dårlig norsk, er det oversettelsen eller fordi den henviser til noe ved siden av hovedteksten?

    Liker

    • Paratexts er tittelen på ei om bok av Genette mfl. om all teksten rundt ei bok, men det finnes sikkert et bedre norsk ord en paratekst. Det virker litt fremmed, selv om det for så vidt gir mening. Kanskje paralelltekst er bedre? Eller?

      Liker

      • Jeg leste en artikkel i forbindelse med norsk i utdannelsen jeg holder på med som tok utgangspunkt i den du nevner. Den undersøker paratekstuelle funksjoner i barnelitteratur, og forklarer begrepet paratekst, men ikke forslag til annen oversettelse. Ja, kanskje paralelltekst er bedre – det var i alle fall interessant at du stilte spørsmål ved det 🙂

        Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s