Kari leser rare ting: Nikolaj Gogols Portrettet

Denne gangen er det Nikolaj Gogols Portrettet som presenteres i «Kari leser rare ting», og hvis du nå rister på hodet og sier at det ikke er noe rart med Portrettet, så skal jeg ikke krangle med deg om det. Det kommer vel helt an på hvordan man definerer rart. Uansett så har faktisk Gogol skrevet en av de rareste fortellingene i verdenslitteraturen, nemlig Nesen, om kollegieassessor Kovaljov som våkner en morgen uten nesen sin, som han for øvrig finner igjen litt senere på dagen kledt som statsråd. Nesen tilhører Gogols fem Petersburgfortellinger som også innbefatter den lille perlen Portrettet. Selv om Portrettet mangler Gogols karakteristiske groteske humor og er en av hans mørkeste fortellinger, er den likevel en av mine absolutt favoritter. Den kan kanskje minne litt om Peter Schlemihls forunderlige historie som jeg omtalte her på bloggen for ikke så lenge siden, fordi begjæret etter jordisk gods fører begge hovedpersonene i fortapelsen på så typisk romantisk maner – de lar seg begge lure av mørkets makter.

Litt om Portrettet: Hovedpersonen i Portrettet – en ung, lovende kunstmaler – kjøper et portrett med uhyggelig livaktige øyne. Portrettet er mildt sagt foruroligende, og i et forferdelig mareritt samme natt ser kunstmaleren mannen i portrettet, en demonisk ågerkarl av ukjent opprinnelse, tre ut av rammen og åpne en sekk full av gullmynter. Dagen etter går billedrammen i stykker og ut ramler en rull med dukater. Kunstmaleren bruker pengene til å skape seg en karriere som portrettmaler, men ser seg nødt til å kaste sine kunstneriske idealer på båten for å tilfredsstille kundenes krav. Han skusler bort talentet sitt og går til slutt til grunne. I fortellingens annen del avsløres portrettets opphav, og slutten av fortellinga, som jeg ikke skal røpe her, er helt fantastisk. Jeg skal ikke si så mye mer om Portrettet bortsett fra at det er ei strålende lita fortelling på høyde med det beste i russisk litteratur. Så hvis du har lyst på en liten smakebit av den russiske romantikken, anbefaler jeg Portrettet. Du finner den i fulltekst i Bokhylla.no.

Litt om forfatteren: Nikolaj Gogol (1809-1852) var født og oppvokst i Ukraina, men flyttet til St. Petersburg i 1828. Med seg hadde han poemet Hanz Küchelgarten som han ga ut pseudonymt i 1829. Poemet ble slaktet av kritikken, og såret kjøpte Gogol opp restopplaget som han brente. Gjennombruddet som forfatter kom et par år senere med Aftener på en gård nær Dikanka (1831-1832). Påvirkningen fra Ukrainsk folklore og dukketeater er her helt tydelig. I 1835 kom samlingene Mirgorod og Arabesker. Sistnevnte inneholder tre av de fem Petersburgfortellingene, hvor fellesnevneren er at det fantastiske trenger inn i en nokså grå virkelighet. Etter Arabesker kom Nesen og Kappen, de to siste Petersburgfortellingene, samt skuespillet Revisoren og romanen Døde sjeler. Gogol er en av de tre store russiske romantiske forfatterne. De andre to er Aleksander Pusjkin og Michail Lermontov.