Fantastisk litteratur

Neil Gaiman: Havet i enden av veien

havet i enden av veienNeil Gaiman (1960) er opprinnelig fra Hampshire i England, men bor i dag i USA. Hans gjennombrudd som forfatter kom med tegneserien The Sandman som ble utgitt i årene mellom 1988 og 1996. I dag er Gaiman et stort navn innen fantasy og science fiction. Gaiman har skrevet en rekke romaner for barn, unge og voksne, foreløpig er syv av dem oversatt til norsk: Coraline, Stjernestøv, Ulvene i veggen, Odd og frostkjempene, Kirkegårdsboken, Amerikanske guder og Havet i enden av veien. Sistnevnte er Gaimans andre voksenroman.

Havet i enden av veien er skrevet i jeg-form, og fortelleren er nokså upålitelig. Den middelaldrende hovedpersonen har nettopp vært i begravelsen til et familiemedlem og kjører rundt på måfå til han plutselig innser at han er på vei til barndomshjemmet sitt. Han kjører forbi og ender ved huset i enden av veien. I barndommen hans bodde det tre generasjoner Hempstock der: 11-årige Lettie, hennes mor og mormor. På gården finner hovedpersonen den eldste Hempstock-kvinnen, og mens han sitter og venter på teen han er tilbudt, vekkes minnet om barndommen til live. Hovedpersonen er igjen 7 år gammel.

Havet i enden av veien er en oppvekstskildring utenom det vanlige. Som 7-åring er hovedpersonen en ensom, men klok liten gutt, og fortellinga åpner med den fødselsdagen da alle gjestene uteble. Like etter havner familien i økonomisk uføre, moren begynner å jobbe og rommet til hovedpersonen leies ut. Leieboeren begår etter kun kort tid selvmord på grensen til huset ved enden av veien. Denne hendelsen forstyrrer balansen mellom vår verden og den bortenfor, og hushjelpen fra helvete dukker opp. Historien ses gjennom øynene til en 7-åring som mangler det voksne overblikket, og fortellinga får dermed en fryktelig foruroligende undertone.

Jeg måtte bruke noen dager på å fordøye denne historien. Den er som så mange før meg har sagt både sterk og klok, og den handler kanskje mest av alt om hvordan krisesituasjoner kan oppleves i barndommen. Så selv om jeg synes at forfatteren innimellom overdriver bruken av fantastiske innslag, så gir historien til syvende og sist likevel et magisk bilde av en ulykkelig barndom. Boka minner på mange måter om ungdomsboka Coraline, hvor hovedpersonen finner et uhyggelig speilbilde av familien sin på den andre siden av veggen – i den andre familien er alle onde og har øyne av knapper. Så hvis du liker fantasy bør du absolutt få med deg Havet i enden av veien, som er en skremmende men vakker oppvekstskildring.

Andre blogger om boka: Knirk, BokHorden, Betraktninger,  Bokstavelig Talt, Sirivil, Av en annen verden, Maria i mengden og SerendipityCat

5 replies »

  1. Leste ferdig denne boka rett før nyttår, og det er ei magisk og sterk historie! Dette var mitt første møte med Gaiman som eg har hørt så mykje bra om, men definitivt ikkje det siste:)

    Liker

    • Jeg skal også lese mer Gaiman. Har lest Kirkegårdsboken og Coraline før, men likte Havet i enden av veien bedre. Jeg tror jeg skal prøve meg på Amerikanske guder først, jeg er ikke så glad i å lese på engelsk…

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s