Barn & Ungdom

Samantha Shannon: Drømmegjengeren

DrømmegjengerenDrømmegjengeren eller The Bone Season som boka heter på engelsk, er høstens store blockbuster innen fantasy og første bok i en serie på sju planlagte. Boka er debutromanen til unge Samantha Shannon (21) fra Vest-London, og den ble skrevet i løpet av studietiden hennes i Oxford. I et intervju hos Bokelskerinnen sier Shannon at planen var å skrive en dystopisk roman med handling fra Oxford, men etter et opphold i Seven dials i London, et distrikt hvor det selges tarotkort, spåkuler og tjenester fra synske, bestemte Shannon seg for å forene det overnaturlige og det dystopiske. Resultatet er både fengslende, dramatisk og romantisk, og en passende beskrivelse av boka er The Hunger Games møter Beautiful Creatures.

I Drømmegjengeren er settingen lagt til London i 2059. Byen og store deler av den vestlige verden styres med jernhånd av Scion, en styresmakt som systematisk undertrykker og utrydder de som er annerledes – de klarsynte. I denne verden vokser irskfødte Paige Mahoney opp. Da hun er liten, faller Dublin for Scion, og ikke lenge etter flytter Paige med faren sin til London. Allerede som liten skjønner Paige at hun er annerledes, og som ganske ung knyttes hun til den mektige klarsyntordenen «De syv segl» sentralt i London. Paige er drømmegjenger, hun har en sjelden type klarsynthet, og jobben hennes er å bryte seg inn i andre folks sinn og hente ut informasjon. Paige lever farlig, og en dag blir hun arrestert og sendt til den hemmelige straffekolonien Sheol I i Oxford, som styres av en makt hundre ganger verre enn Scion…

Dystopisk fantasy er en passende betegnelse på denne boka, som både handler om en verden som har gått av skaftet, om mytologiske vesener og om klarsynte. Mytene i boka er hentet dels fra hebraisk mytologi, dels fra gresk, dels fra annen folklore. Ordet «refaitt» er for eksempel hentet fra bibelen, og kan bety både kjempe, stamfar, skikkelse fra underverdenen og skygge. Settingen i boka er dystopisk. Verden slik vi kjenner den, eksisterer ikke lenger.  For to hundre år siden, i 1859, brast terskelen mellom jorden og Nederverdenen, og Nederverdenens skapninger, de klarsynte refaittene, inntok jorda. I bytte mot klarsynte til Sheol, beskytter refaittene innbyggerne i Scion mot emitter – zombie-liknende kjøttetende skapninger fra Nederverdenen. Nå planlegger imidlertid refaittene fullstendig maktovertakelse fra basen sin i Sheol, men kan de klare det med en så mektig klarsynt som Paige som fange?

Karakterene i boka, særlig den tøffe, uredde og omsorgsfulle hovedpersonen Paige Mahoney, hennes beste venner Nick og Liss, og refaittvokteren Arcturus Mesarthim er fremstilt som troverdige karakterer. Noen av de andre, deriblant refaittregenten Nashira Sargas og mimeherren Jaxon Hall, er nokså endimensjonale. Fiksjonsuniverset er imidlertid overbevisende. Det ligger en imponerende fantasi både bak utformingen av det mytologiske universet og det dystopiske framtidssamfunnet. Her har forfatteren gjort en fantastisk jobb. Så selv om boka inneholder en god del klisjeer, og selv om det mangler en del på personkarakteristikkene, er ikke det noe som trekker nevneverdig ned for leseopplevelsen sin del. Nei, Drømmegjengeren er en velkonstruert og spennende sidevender som det står respekt av. Ei bok som anbefales for både unge og voksne tilhengere av fantasy og dystopiske romaner. PS. Husk å gå på do før du begynner å lese.

Andre blogger om boka: Bokelskerinnen, Knirk, Julies bokbabbel, Den har jeg lest

Fakta: Tittel: Drømmegjengeren, Originaltittel: The Bone Season, Serietittel: The Bone Season, Forfatter: Samantha Shannon, Oversatt av: Kjersti Velsand, Sidetall: 511, Sjanger: Dystopier, Fantasy, Forlag: Kagge, Utgivelsesår: 2013

5 replies »

    • Hehe, nei det kunne jeg ha fortalt deg at det ikke er. En 15-åring som liker Hunger Games derimot… Kanskje jeg må begynne å skive i blogginnleggene at dette ikke er en bok for… og så ramse opp noen navn 🙂 Det fikk meg forresten til å tenke på noe artig som ble slengt ut her på biblioteket for et par år siden. Noe ala: «Denne boka er helt skrekkelig. Ja, når jeg tenker meg om så tror jeg faktisk at det kan være noe for deg…» Altså for meg..

      Lik

      • Eg likte Hunger Games, synest det er gode bøker i den sjangeren. Og eg såg jo kva sjanger det var, så eg famla ikkje heilt i blinde. Men slike bøker liker eg å lese fordi det er lett underhaldning, og når eg må begynne å bla i ei ordliste, blir universet litt for dårleg integrert i teksten til at det er lett underhaldning. Dessutan høyrer eg ikkje på «Dette er ei bok for den som liker…»-argumentasjon. 😉

        Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s