Klassikere

Lev Nikolajevitsj Tolstoj: Krig og fred

Krig og fred

I Lines lesesirkel 1001-bøker har vi denne måneden lest Lev Nikolajevitsj Tolstojs Krig og fred. Først litt om forfatteren: Grev Lev Nikolajevitsj Tolstoj ble født i 1828 på Jasnaja Poljana i guvernementet Tula sør for Moskva. Foreldrene tilhørte en gammel adelsfamilie, moren var født fyrstinne. Etter at foreldrene døde ble barna sendt til ei tante i Kazan, hvor Tolstoj senere også studerte. Han avbrøt imidlertid studiene, flyttet hjem til Jasnaja Poljana som han hadde arvet, deretter til Moskva og St. Petersburg, før han endelig dro til Kaukasus hvor han utdannet seg til artillerioffiser. Tolstoj deltok i krigen i Kaukasus og senere på Krim, men etter at Sevastopol falt, ble han dimittert og reiste tilbake til St. Petersburg. På det tidspunktet hadde han allerede debutert med den halvt selvbiografiske Barndom (1852), som ble etterfulgt av Gutteår (1854), Ungdom (1856) og Sevastopolfortellingene (1855-56). De store romanene Krig og fred (1865-69) og Anna Karenina (1875-78) skrev han på Jasnaja Poljana etter at han giftet seg i 1862. Tolstoj er ikke russernes nasjonaldikter, den posisjonen er det Aleksander Pusjkin som har. I verdenslitteraturen har imidlertid Tolstoj vel så stor betydning.

Krig og fred består av fire bind og handlinga utspiller seg under Napoleonskrigene. Første del handler om årene 1805-1806, og kulminerer med skildringen av slaget ved Austerlitz. Del to skildrer hverdagslivet i adelskretsene i St. Petersburg og Moskva i tiden mellom 1806 og 1811. Del tre, som er lagt til årene 1811 og 1812, forteller om slaget ved Borodino, inntakelsen av Moskva, Napoleons tilbaketog og partisankrigene i Russland. Epilogen, som består av to deler, skisserer opp hovedpersonenes videre skjebner og inneholder i tillegg en utførlig redegjørelse av forfatterens historiesyn.

Høres dette kjedelig ut? Det er det ikke! Boka skildrer nemlig ikke bare historiske begivenheter, men også livet til de fem russiske adelsfamiliene Bezukhov, Bolkonskij, Kuragin, Drubetskoj og Rostov. Andrej Bolkonskij føler seg ikke vel i selskapslivet i St. Petersburg. Han kjeder seg i ekteskapet med sin overflatiske kone, og lar seg verve da Russland går til krig mot Napoleon. Sin gravide kone levner han hos søstera på farens gods. Andrejs venn Pierre Bezukhov er uekte barn av en fyrste. Han arver likevel farens enorme formue og tittel, men lar seg narre av den slu, beregnende fyrst Vasilij til å gifte seg med dattera, den vakre Hélène Kuragina. Ekteskapet blir ulykkelig. Boris Drubetskoj kommer fra en ruinert adelsfamilie og er avhengig av å gjøre karriere. Han stiger fort i gradene, og dermed er ikke ungdomskjæresten Natasja Rostova lenger så interessant. Den hjertelige Rostov-familien i Moskva sliter økonomisk og er avhengig av at barna gifter seg til penger. Men mens Nikolaj er forelsket i sitt ubemidlede søskenbarn, venter Natasja på Andrej, som skyver bryllupet frem i tid fordi faren ikke vil gi dem sin velsignelse…

Minner dette om en Jane Austen-roman? Litt kanskje? Krig og fred mangler imidlertid Austens sentimentalisme, og med sin beskrivelse av samtidens politiske begivenheter er den også langt mer omfangsrik. Dermed blir det riktigere å sammenlikne den med Stendhals Rødt og sort. Jeg skal ikke si så fryktelig mye mer om boka enn at den kanskje er en familiekrønike i større grad enn en historisk roman. Boka skildrer faktisk mennesker, manerer og talemåter fra Tolstojs egen tid, personene er rett og slett flyttet bakover i tida. Inspirasjon til personene hentet Tolstoj i sin egen familie, Nikolaj er tegnet etter mønster av faren, Liza av mora. Som i Anna Karenina er det også her de jordnære personene som er de største heltene: Nikolaj og Natasja.

Krig og fred kan med sine 1000 sider kanskje virke som en tung roman. Det er den for så vidt også: Min bokklubbutgave fra 2005 veier faktisk hele 1.4 kilo. Synes du boka virker uoverkommelig, anbefaler jeg Cappelen Damms klassikerseries lydbokutgave på 87 gram. Den er fin å høre på! Her slipper du å forholde deg til store deler fransk tekst og oversettelse i fotnoter, oversettelsen leses her opp rett etter den franske teksten. Denne løsninga føltes riktignok litt underlig til å begynne med, men man venner seg fort til den. Det tar selvfølgelig litt tid å komme gjennom Krig og fred som lydbok i og med at den varer i nesten 60 timer, og jeg er ikke helt ferdig med den enda. Det er imidlertid stor stas å høre på den, og da gjør det ikke noe at den varer. Det er god flyt i fortellinga, språket er strålende, person- og miljøskildringene er fantastiske og Anders Ribu gjør en flott jobb som oppleser. I tillegg lærer man jo litt historie. Kort sagt, ei fantastisk bok. Ei 1001-bok du absolutt bør lese før du dør!

Kilder:

  • Egeberg, Erik (2007): Russiske stemmer. Oslo: Solum
  • Mirsky, D.S (1958): A history of Russian Literature. New York: Vintage
  • Stender-Petersen, A. (1991) Den russiske litteraturs historie. Bind 3. 2. utg. [København?]: Gyldendal
  • Store norske leksikon. Snl.no. (2012): «Krig og fred». http://snl.no/Krig_og_fred. [Lesedato 26.09.13].

7 replies »

  1. Jeg har aldri fått et ordentlig inntrykk av hva Krig og fred egentlig handler om før nå. Jeg tror absolutt at det er en bok jeg kan like, og jeg er stor fan av måten Tolstoj skriver på. Det med de franske delene har jeg forresten aldri forstått. Hvis boken skal oversettes til norsk, er det ikke da et poeng at den skal oversettes til norsk i sin helhet? Så det er en lettelse å høre at oversettelsen i det minste foreligger som noter. Jeg var litt bekymret for at jeg måtte hente fram den franske ordboken min, og den rustne skolefransken…

    Lik

    • Det står sikkert forklart i forordet til den norske utgaven. Jeg har ikke boka her, men jeg tipper at man har valgt denne løsninga for ikke å miste noe av originalens preg og mening. Jeg har ikke undersøkt akkurat når karakterene snakker fransk, men det er sikkert et poeng å hente her.

      Lik

  2. Eg har veldig lyst til å lese denne, men eg klarte ikkje denne lesesirkelrunden. Likevel, det du skriv her gir absolutt meir lyst til å lese ho. Og applaus for kildeliste! Eg blir så glad når eg finn oversikt over kor eg kan finne meir stoff om emnet.

    Lik

    • Med sine saftige intriger i adelsstanden, er den mye festligere enn jeg hadde regnet med. Lettere også. Jeg tror faktsk jeg liker den bedre enn Anna Karenina. Men når sant skal sies leste jeg Anna Karenina som pensum, og det ødelegger jo litt av gleden…

      Lik

  3. Fint innlegg! Jeg har lenge tenkt på å lese dette verket. Kanskje jeg ha det som mål i løpet av neste år. Forresten, spennende blogg. Jeg har ikke vært her inne før nå.

    Lik

    • Takk for det! Det er slett ikke noe pes å lese Krig og fred. Jeg synes nesten den har fått et ufortjent dårlig rykte som murstein og tungvekter. Jeg så at en eller annen på bokelskere kalte den en såpeopera på høyt (kunstnerisk) nivå. Ikke så dum beskrivelse egentlig, med tanke lengde og saftige intriger. Der stopper selvfølgelig enhver sjangerlikhet, og poenget mitt er heller ikke å karakterisere den som såpeopera. Jeg tenker bare at boka hadde tjent på å «hentes ned». Den er hverken en uoverkommelig murstein, en tålmodighetsprøve eller et innvielsesritual. Den er en fantastisk familiekrønike lagt til Napoleonskrigene. Nei, kast deg over den når du har tid 🙂

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s