Krim og spenning

Marianne Cedervall: Den svarte vinteren

Den svarte vinterenDen svarte vinteren er Marianne Cedervalls andre roman om venninneparet Mirjam og Hervor. Boka, som kom ut på norsk tidligere i år på Pantagruel forlag, inngår i en serie på fem planlagte. Til nå er kun de to første, Dødsønsket og Den svarte vinteren, kommet på norsk. Dødsønsket har jeg omtalt her.

Mirjam er redd. Hun har kommet til å ønske livet av naboen Sylve på Gotland fordi han kom henne for nær, og ikke før er tanken unnsluppet, så ligger Sølve der med høygaffelen godt plassert i pannebrasken. Kan tankekraften hennes virkelig ha en slik makt? Hals over hode rømmer Mirjam til Hervors hus i Kuivalihavaara i Lappland, og Hervor blir bekymret. Hun setter seg på første fly fra U.S.A. og ankommer Kiruna og Kuivalihavaara samtidig som Ralph Sӧrarve – en kjent operasanger. Ralph har nettopp arvet det gamle hotellet i bygda etter Sigfrid Rautio. Hvorfor, vet han ikke. Han har imidlertid planer om å sette det ærverdige hotellet i stand sammen med kjæresten Eric. Men det viser seg snart at ikke alle innbyggerne i den lille bygda er like glade for Ralphs planer, særlig ikke etter at det går opp for dem at han er homofil. Saken blir ikke enklere da Ralph finner et spedbarnslik i vedstabelen i fyrrommet på hotellet. Liket har ligget der lenge. Mirjam og Hervor har helt uforvarende havnet rett i ei heksegryte bestående av gamle bygdehemmeligheter og fordommer. En svart vinter er under oppseiling.

Jeg likte Dødsønsket svært godt, og var derfor spent på oppfølgeren Den svarte vinteren. Og gjett hva? Jeg ble ikke skuffet! Det er en sann fornøyelse å lese om dette umake venninneparet, som består av den rasjonelle legen Mirjam og Lapplandsheksa Hervor. Det er ikke lite de to klarer å få til sammen! Handlinga i boka er lagt til ei lita finnlandssvensk bygd øverst i Tornedalen, hvor alle innbyggerne på en eller annen måte er i slekt med hverandre. Og som i små bygder flest, sliter også menneskene i denne bygda med en masse fordommer. Fordommer er da også hovedtemaet i boka: De er ikke bare årsaken til fortidens hemmeligheter, men også til konfliktene i nåtid.

Den svarte vinteren er ikke noen typisk kriminalroman, men heller ei feelgood-bok eller kosekrim fordi alt går bra til slutt. De onde får sin straff og de gode lever lykkelig videre. Boka mangler imidlertid ikke dramatikk. Det er ikke lite som skjer i løpet av denne «svartvinteren», som er den mørke tiden på senhøsten før snøen legger seg og lyser opp i landskapet. All dramatikken gjør Den svarte vinteren til en sidevender det er vanskelig å legge fra seg. Boka er kanskje en smule stereotypisk i sine personkarakteristikker, men det er ikke så ille at det blir irriterende. Den svarte vinteren er flott underholdning. Gleder meg til fortsettelsen!

Andre blogger om boka: Beates bokhylle, Betraktninger, Tines blogg, Marys bokhylle, Born to be a reader

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s