Krim og spenning

Gaston Leroux: Det gule rom

det gule romGaston Louis Alfred Leroux (1868 – 1927) ble født i Paris i 1868. Han vokste opp i St. Valery-en Caux i Normandie i en velstående familie, studerte jus, men jobbet aldri som jurist. Som tjueenåring arvet han en stor formue etter foreldrene. Et par år senere, tidlig på 1890-tallet, hadde han sløst bort hele arven. For å livnære seg begynte han å jobbe som journalist i Paris, men i 1907 forlot han journalistyrket for å skrive romaner. Han debuterte som forfatter med kriminalromanen Det gule rom (1907). Operafantomet fra 1910 er imidlertid hans mest kjente roman. Gaston Leroux skrev en rekke romaner før han døde i 1927.

Det gule rom åpner med at Mademoiselle Strangerson blir forsøkt myrdet i farens herskapshus utenfor Paris. Mordforsøket finner sted i soveværelset hennes i tilknytning til laboratoriet. Værelset, som kalles det gule rom, er låst og vinduene er lukket. Da man endelig får åpnet døra fra utsiden, finner man Mademoiselle Strangerson avsvimt på gulvet. Forbryteren er vekk..

Den eminente politietterforskeren Frédéric Larsan får saken. Men bokens egentlige detektiv og hovedperson er den unge, briljante journalisten Joseph Rouiletabille, som lar seg fascinere av denne saken som han dekker for avisa han jobber i. Det tar ikke lang tid før han finner ut at Larsan er på villspor. Larsan hovedmistenkte er Mademoiselle Strangersons forlovede – Monsieur Robert Darzac. Og selv om alle spor faktisk peker mot Darzac, mener Rouiletabille at han er uskyldig. Hvem har rett? Larsan eller Rouiletabille? Og hva er det med dette beistet av en katt som gauler så fælt ved herskapshuset om natten?

Det gule rom er en klassisk lukket rom-gåte. Mordforsøket finner sted i et rom forbryteren ikke kan ha kommet seg ut av: Rommet er hermetisk lukket og på utsiden står det flere vitner. Fortellinga er fortalt i ettertid i førsteperson av en typisk Watson-figur – advokaten Sainclair. Sainclair er den overmenneskelige, hyperintelligente detektiven underlegen. Han er også hans hjelper. Detektiven, som på sin side kan skryte av å være verdens første journalistdetektiv, løser mysteriet ved hjelp av fornuften. Han er nokså eksentrisk, har en usedvanlig god overtalelsesevne og er som de fleste klassiske detektiver utstyrt med en fysisk særegenhet: Hodet hans er trillrundt som en biljardkule. Blir han opphisset blir ansiktet i det kulerunde hodet knallrødt og øynene buler ut. Det runde hodet har gitt ham kallenavnet Rouiletabille, som betyr trill kula mi. Egentlig heter Rouiletabille, Joseph Josephin.

Rouiletabille er Frankrikes svar på Sherlock Holmes, men Det gule rom har med sin kombinasjon klassisk detektiv og lukket rom-mysterium også hentet inspirasjon fra Edgar Allan Poes detektivfortellinger. Løsninga på Leroux’ lukket rom-mysterium er imidlertid enestående. Ikke uten grunn er boka kåret til verdens beste i sin klasse. Ja, faktisk er hele plottet godt gjennomtenkt, og løsninga på hvem den skyldige er, vil nok derfor komme overraskende på mange. Det gule rom er nok på mange måter et produkt av sin tid, og det er litt festlig å lese om alle disse fotsporene, støvelsporene, hjulsporene og blodsporene. Så når jeg slet med å komme meg gjennom de snaut 400 sidene, skyldes det ikke selve mysteriet, men alle de omstendelige, tekniske detaljene. Hadde det ikke vært for dem, hadde Det gule rom vært en helt strålende kriminalroman. Alle detaljene tok imidlertid knekken på lesegleden. Men for all del, boka er interessant i et litteraturhistorisk perspektiv.

 

2 replies »

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s