Fantastisk litteratur

Marianne Cedervall: Dødsønsket

DødsønsketMarianne Elisabet Cedervall (1949) er født på Gotland, oppvokst i Stockholm, og bor i dag i Västerås. Hun har arbeidet med personalspørsmål i den svenske kirke, men er i dag pensjonert. I 2009 debuterte hun som forfatter med Dødsønsket (Svinhugg), første bok i en serie på fem planlagte om de to venninnene Mirjam og Hervor. Dødsønsket ble en formidabel suksess da den kom ut i 2009, og året etter kom oppfølgeren Den svarte vinteren (Svartvintern). Kun disse to oversatt til norsk. På svensk foreligger i tillegg Spinnsidan (2011) og Stormsvala (2013).

I Dødsønsket er Mirjam tilbake på Gotland. To år tidligere tilbrakte hun sommeren der sammen med venninnen Hervor for å sette i stand sitt nyervervede sommerhus – det nedlagte kapellet i Kajpe Kviar. Mirjam er opprinnelig fra Gotland, men flyttet til Kuivalihavaara i Lappland etter å ha gått personlig konkurs. Hun ble svindlet i et forretningsforetak og ble sittende igjen med skyhøy gjeld. I mange år har hun spinket og spart for å komme seg ovenpå igjen. Hun har ikke tilgitt de tre svindlerne som ødela livet hennes, så det er ikke helt tilfeldig at kapellet hun har kjøpt ligger i deres nabolag. Hun har nylig vært på et kurs i affirmasjoner, som handler om hvordan positivt formulerte fraser som gjentas kan skape positive forandringer, og sammen med Hervor finner hun ut at hun skal prøve affirmasjoner med negativt fortegn på de tre svinene som svindlet henne – kaste forbannelser på dem…

Dødsønsket er en av de beste kriminalromanene jeg har lest på lenge. Den er ikke noen tradisjonell kriminalroman: Den handler ikke om oppklaringen av en forbrytelse, men heller om hva som skjer når Mirjam maner død og fordervelse over de tre svindlerne. Ikke desto mindre er den en meget spennende bok, som også full av galgenhumor og godt humør. For de er et radarpar disse damene: Hervor, Kuivalihavaaras kloke kone, og den rasjonelle distriktslegen Mirjam. De har et fandenivoldsk pågangsmot, er fulle av liv og lette å like. Så man heier ubetinget på dem gjennom hele historien, og håper at de virkelig skal klare å ta innersvingen på de tre svinene, Ivan, Torsten og Per-Henrik.

Som så mange andre moderne nordiske kriminalromanforfattere, slipper også Marianne Cedervall det overnaturlige inn i sine historier. Men det er ikke overdrevet. Det er bygd naturlig inn i historien som noe man ikke helt vet hvordan man skal forstå, som virkelighet, tilfeldighet eller overtro. Det nyreligiøse og gammel folketro står side om side i denne fortellinga. På den ene siden har man affirmasjonene, på den andre folketroen og dens representant Hervor, som spår i kort, i kaffegrut, ser gjennom folk og kan kaste forbannelser på dem. Og er det egentlig ikke to sider av samme sak det nye og det gamle? Er ikke affirmasjoner med negativt fortegn egentlig akkurat det samme som god gammeldags gand? Uansett, hvis du liker kriminallitteratur med overnaturlige elementer, hvis du liker Johan Theorin, Åsa Larsson, John Ajvide Lindqvist og Yrsa Sigurðardottir, så kommer du sikkert til å like Marianne Cedervall også. Er du ute etter en god hevn i bokform, er dette definitivt boka for deg!

Andre bloggere om boka: Betraktninger, Beates bokhylle, Rita leser, Tines blogg, Bentebings weblog, Marys bokhylle

3 replies »

  1. Takk for fin omtale:) Når du nevner Åsa Larsson så er jeg glad for at jeg har sikret meg bøkene hennes,men ikke lest en eneste ennå. Syntes også at bøkene til Cedervall har litt Holmqvist i seg også og det er absolutt ingen minus for de bøkene er herlige. Lett og fin underholdning!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s