Krim og spenning

Kroken og Kolden: Døden kjem med bussen

dødenForfatterduoen Kroken og Kolden debuterte med kriminalromanen Evig skal døden vera i 2011. Boka er den første i en kriminalromanserie fra Lom, og for ikke lenge siden kom bok to i serien, Døden kjem med bussen. Bak duoen Kroken og Kolden finner vi journalisten Vigdis Kroken og bokhandleren Ragnhild Kolden. Begge fra Lom.

I Døden kjem med bussen blir Petter Strand, eier av en databedrift i Lom, funnet myrdet på bussen i Vågå. Petter, som kom på bussen på Gardermoen, var spill levende på vertshuset på Kvam. Der satt han nemlig og drakk kaffe med den mørkhårete dama som satt bak ham på bussen. Hun gikk imidlertid ikke på bussen igjen på Kvam, og ingen vet hvem hun er.

I Lom stiger en mørkhåret dame av en annen buss. Ikke lenge etter skjer et nytt mord. Denne gangen er det Else Eggom som faller død om. Det viser seg snart at det er en sammenheng mellom de to drapene. De to ofrene kjente hverandre, begge ble forgiftet og en mørkhåret kvinne er observert på begge åstedene. Hvem er denne mørkhårete kvinnen og hvor er det blitt av henne?

Da jeg startet på boka, trodde jeg at jeg satt med en klassisk krimgåte i hendene. At boka skulle handle om opprullingen av mordet på bussen og om et begrenset antall mennesker med motiv for å drepe, som i Agatha Christies Mord på Orientekspressen. Så feil kan man ta. Mordet på bussen nevnes bare av og til etter at den mystiske kvinnen går av bussen i Lom, og personene på bussen i Vågå ser vi ikke igjen. I fortsettelsen møter vi faktisk helt andre personer, som den alkoholiserte Tummstokken, Lensmann Sylfest Seljestad, lensmannsbetjent Jørgen Vold, Torleif Bakken, Mona Bærli og mange, mange andre.  Kanskje litt for mange andre. For det er vel mange personer å holde orden på i denne boka.

Ansvaret for etterforskinga av mordet i Lom er det lensmann Sylfest Seljestad som har, mens det er lensmannen i Vågå som har ansvaret for etterforskinga av mordet der. Og de er ikke snare å snu seg disse etterforskningslederne. Er denne tregheten kanskje det lytet som er så typisk for detektiven i kriminallitteraturen? Uansett, lensmann Digerud i Vågå prioriterer ikke å lete opp den mørkhårete kvinnen i Kvam. Egentlig prioriterer han vel ingenting? Den litt kjappere lensmannen i Lom er heller ikke så snar i avtrekkeren. Han venter hele tre dager før han avhører Else Eggoms elsker. Han er heller ikke veldig snar med å finne den skyldige. Faktisk er etterforskningslederne like trege som resten av Ottadølene, som begynner å strømme til lensmannskontoret først ei uke etter at det første mordet inntraff. Litt komisk er det, og det er også morsomt at Kroken og Kolden har skrevet seg selv inn i boka. De sitter på marksdsplassen i Skjåk og signerer akkurat den boka vi leser, mens de pludrer om at de nok er flinkere med mord på papiret enn med de som skjer i virkeligheta.

Jeg likte Døden kjem med bussen på tross av at den har sine svakheter: i tillegg til et uoriginalt plot, har den et for stort persongalleri med litt grunne personer. Det trekker ned. Boka er imidlertid godt skrevet, og den er også spennende. Så samlet sett er inntrykket likevel godt. Døden kjem med bussen er en gjennomsnittlig god og lettlest kriminalroman. Passende lektyre for en varm dag i solkroken.

Andre om boka: Berit sin bokblogg, Artemisias verden

5 replies »

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s