Norsk skjønnlitteratur

Sigrid Merethe Hanssen: Sofia

sofiaSigrid Merethe Hanssen er født og oppvokst i Lenvik kommune i Troms fylke. Hun tok hovedfag i nordisk på universitetet i Oslo før hun flyttet nordover igjen og begynte å jobbe som lærer i norsk og religion på Finnfjordbotn videregående skole. Sigrid debuterte som forfatter i 2007 med novellesamlinga Sprang, som hun fikk Blix-prisen for. To år senere kom novellesamlinga Ingen heime, og for denne boka ble hun tildelt Sigmund Skard-stipendet. I 2011 utga Sigrid sin første barnebok, Detektiv Smartbart og sabotasjen på badet. Sofia, som kom ut på Samlaget for noen dager siden, er hennes første roman. Sigrid er datter av forfatteren Arvid Hanssen.

En kvinne ankommer en gresk kystby for å fullføre et skriveprosjekt. Hun leier et rom hos en gammel kone og innretter seg på et liv i spartansk enkelhet. Sakte men sikkert driver dagene avsted mens hun fyller den ene notatboka etter den andre. En dag mens hun driver omkring møter hun Sofia, som arbeider på en kafe i nærheten. Sofia kan ikke snakke. Hun tegner for å utrykke seg. Men Sofia og forfatteren kommuniserer fint gjennom tegn og tegninger. Tiden går og Sofia tar større og større plass i tankene og notatene til forfatteren, som etter hvert får det for seg at Sofia er i fare. Så en dag er Sofia borte, og da hun igjen dukker opp, gjør forfatteren alt hun kan for å beskytte henne fra en brutal virkelighet. Kanskje gjør hun til og med litt for mye…

Sofia er en mangefasettert og åpen tekst med et hav av fortolkningsmuligheter. Hvem er Sofia og hva er det hun har vært utsatt for? Hva er det med forfatteren? Ja, hva er det egentlig som skjer? På et eller annet tidspunkt synes det som om fantasi, fiksjon og virkelighet kolliderer, slik at skillene mellom liv og diktning, virkelighet, drøm og fantasi viskes ut. Også språket blir utfordret. Forfatteren befinner seg i en gresk kystby og alt er «gresk» for henne. Sånn sett blir ikke kommunikasjonen mellom Sofia og forfatteren så veldig annerledes enn den mellom forfatteren og de andre hun ikke kan kommunisere med gjennom et felles språk. Forfatteren er på sett og vis avsondret fra den virkelige verden, men den trenger seg likevel på samtidig som den synes å støte henne fra seg. Teksten blir faktisk mer og mer foruroligende etter hvert handlinga skrider frem. Hva er det som skjer med Sofia? Hva skjer med forfatteren, og hva er det med denne fuglen? Med sin foruroligende stemning kan boka kanskje minne litt om Juan Rulfos bok Pedro Páramo, hvor fortelleren etter hvert skjønner at alle personene i byen er døde, inkludert ham selv.

Sofia er ingen enkel tekst. Selv om boka er lett å lese, er det mye motstand i teksten. Handlinga er tidvis uhåndgripelig og innimellom er det veldig vanskelig å forstå hva som skjer. Her gis ingen klare svar og dermed blir det opp til leseren å fylle inn de tomme plassene i teksten. Jeg likte boka veldig godt! Sofia er en vakker liten perle av ei bok som anbefales for alle som liker de litt mer avanserte fortellingene. Jeg gleder meg til Sigrids neste roman!

1 reply »

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s