Norsk skjønnlitteratur

Bård Nannestad: Da Henrik Husten kom hjem

Bård Nannestad er oppvokst i Nittedal og bosatt i Arendal. Han er psykiatrisk sykepleier, og i fjor debuterte han som forfatter med romanen Da Henrik Husten kom hjem. For denne er han nominert til Sørlandets litteraturpris. Vinneren kåres på verdens bokdag 23. april.

Jeg ble nysgjerrig på Nannestads bok da den dukket opp på biblioteket i fjor høst. Både omslaget og omtalen på vaskeseddelen fenget. Da Henrik Husten kom hjem handler om Frank Berg som lever et regelmessig liv i Nittedal. Hver kveld før han legger seg, lufter han bikkja Betsi. På tur hjem en kveld møter han uventet på barndomsvennen Henrik Husten som sitter i en bil på snuplassen ikke langt fra Franks hus. De to har ikke sett hverandre på 40 år. Frank inviterer Henrik på kaffe, og selv om samtalen går tregt, snakker de sammen halve natta. Henrik overnatter, men morgenen etter er han borte. Fem uker senere blir han funnet død i skogen. Han har hengt seg i et tre og latt Frank arve alt han eier i København.

Frank sliter med å forstå hvorfor Henrik har tatt sitt eget liv. Han var jo den vellykkede av de to. Den som kom seg vekk fra bygda og fikk seg en utdannelse. Mens Henrik ble professor i København, ble Frank værende i Nittedal med jobb i NSB.

Under oppveksten var Henrik en outsider: moren var død, faren alkoholiker. Frank hadde det heller ikke enkelt med en fanatisk religiøs far. De to barna var naboer, og ved en anledning tok Frank Henriks parti mot de andre barna i bygda. Dermed beseglet han sin skjebne. Det ble de to mot alle de andre. De to guttene sverget på å holde sammen til de ble store nok til å kunne rømme sammen. Ei eldgammel steinøks fra ei myr ble symbolet på en felles befrielse fra en tyngende skjebne. Men en natt dro Henrik og lot Frank bli igjen…

Begynnelsen av boka likte jeg veldig godt. Så godt at jeg holdt på å flytte inn i den. Den såre og brutale oppveksten til de to guttene er godt skildret, og miljøbeskrivelsene er meget gode. I denne delen av boka fikk jeg assosiasjoner til en annen vakker oppvekstskildring: Ut og stjæle hester av Per Petterson. Men i motsetning til Petterson, klarte ikke Nannestad å holde intensiteten oppe. Og jeg ble litt skuffet etter hvert som boka tapte sin styrke. Jeg klarte ikke helt å tro på Henriks historie. Den ble litt for overfladisk og enkel. At han beskrives i ordelag som usympatisk og kranglete, hjelper heller ikke. Det gjør bare at jeg slutter å bry meg om ham, og krafta i historien hans forsvinner. Og det er synd. For dette kunne blitt så utrolig bra! Da Henrik Husten kom hjem er likevel intet mindre enn en veldig hederlig debut. Og jeg gleder meg til å lese neste bok av Bård Nannestad.

Andre bloggere om boka: Ritaleser

1 reply »

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s