Barn & Ungdom

Vakre skapninger: Kami Garcia & Margaret Stohl

vakreKami Garcia & Margaret Stohl debuterte som forfattere i 2009 med ungdomsboka Vakre skapninger (Beautiful Creatures), første bok i en serie på fire populært kalt Caster-krøniken. Vakre skapninger kom ut på norsk i fjor, boka er filmatisert og filmen har nylig gått på norske kinoer. Boka er en internasjonal bestselger, og i den norske utgaven kan man lese at den er solgt til over 30 land.

Ethan Wate bor i Gatlin, en søvnig liten by i South Carolina hvor det aldri skjer noe som helst. Ethan har aldri funnet seg til rette i Gatlin. Han er en outsider og lengter stadig etter den dagen da han endelig skal flytte derfra. Moren er død og faren kommer ikke over tapet; han har låst seg inne på arbeidsværelset sitt, hvor han under dekke av å skrive sin neste roman drukner seg i egen sorg. Hadde det ikke vært for hushjelpen Amma, ville den lille familien gått helt i oppløsning.

Ethan er nylig begynt på sitt andre år på High School da en ny jente flytter til byen. Lena Duchannes. Lena er niesen til byens eremitt, Macon Ravenwood. Macon har ikke vist seg i byen på flere år og mytene rundt hans person er mange. Macon Ravenwood, eller gamle gubben Ravenwood som han også kalles, er ikke blant de mest populære innbyggerne i Gatlin. Motviljen mot ham har opphav i eremittstatusen, det man ikke kjenner frykter man, og i byen sammenliknes han ofte med Boo Radley i Drep ikke en sangfugl.

Hvorom allting er. Da Ethan endelig møter Lena kjenner han henne straks igjen. Fra drømmene sine. Han har i lang tid vært plaget av det samme fryktelige marerittet. Jenta han elsker glipper ut av hendene hans. Han mister taket i henne og hun faller. Lena er altså bokstavelig talt Ethans drømmejente. Men som niese av byens original, er livet hennes dømt til å bli et mareritt i den lille byen. Hun er en outsider og blir automatisk skolens og byens huggestabbe. Det hjelper ikke at hun er aldri så vakker. Snarere tvert imot. Ethan tar imidlertid snart Lenas parti. Etter hvert innleder han også et forhold til henne, og dermed er det duket for konflikter. På flere plan. For det viser seg snart at Lena er maner, og manere kan ikke ha forhold til vanlige dødelige…

Vakre skapninger er en roman innen sjangeren Urban- eller Paranormal fantasy. I denne typen fortellinger er det overnaturlige en (mer eller mindre) naturlig del av vår verden. Mer eller mindre i den grad det ikke er alle forunt å kjenne til det overnaturliges eksistens. I Twilight-serien finnes vampyrene selv om ikke alle vet om dem. I Vakre skapninger finnes det manere, men bare et fåtall kjenner til deres eksistens. Gatlin har i mange generasjoner vært tilholdssted for manerfamilier. De er faktisk så mange at det til og med er et manerbibliotek der.

Vakre skapninger har mange likhetstrekk med første bok i Twilight-serien: Outsidermotivet går igjen, settingen er lagt til «hutiheita», og hovedpersonen, som det egentlig ikke er noe spesielt med, faller for og innleder et forhold til en overnaturlig vakker skapning som i motsetning til alle andre vakre personer i boka, også har en velfungerende hjerne. (Det er en del andre vakre, intelligente mennesker i boka, men de er ikke vanlig dødelige).  Som i Twilight-serien skaper forholdet mellom dødelig og udødelig problemer, for vanlig dødelige skal ikke ha forhold til overnaturlige skapninger. En stor forskjell er det imidlertid mellom bøkene. I denne boka er hovedpersonen en gutt. Ethan. Og fordi gutter ikke kan være sytete som Bella i Twilight, får Lena, den overnaturlige skapningen, rollen som den mistroiske, småsytete part i denne historien. Egentlig sier dette mye om kjønnsrollemønsteret i denne typen litteratur, og personlig er jeg en større tilhenger av de tøffe og uredde jentene i moderne ungdomsdystopier som Hunger Games og Divergent. Jeg liker også disse historiene mye bedre. Men likevel. Vakre skapninger er ingen dårlig bok. Jeg liker personene selv om de er litt flate. Og jeg liker slutten. Ja, når jeg tenker meg om, liker jeg faktisk slutten veldig mye bedre enn resten av boka, og ikke bare fordi den er slutt, men litt det og kanskje. Jeg liker også at de onde menneskene til en viss grad får sin straff, for jeg innrømmer villig vekk at jeg er en stor tilhenger av Nemesis i litteraturen: Gi meg gjerne en god hevn i bokform! Men før jeg snakker meg helt bort, må jeg si at jeg spesielt godt likte at de vakre skapningene tittelen henviser til, er menneskene og ikke «de udødelige», selv om uttrykket er brukt ironisk. Og rent bortsett fra det, så er den det den er, denne boka, og som en annen bokblogger engang sa om en annen bok i en helt annen serie: «Kanskje leser jeg fortsettelsen, eller kanskje ikke…».

Andre blogger om boka: Så rart, Astrid Terese, Ungdomsboka

1 reply »

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s