Fantastisk litteratur

Mia Ajvide: De glemtes forbund

De glemtes forbundMia Ajvide er svensk forfatter. Hun har tidligere arbeidet på folkehøyskole, og debuterte som forfatter i 2008 med diktsamlinga Om en flicka vill försvinna. I 2011 ga hun ut sin første roman, Mannen som föll i glömska. Boka kom ut på norsk i fjor under tittelen De glemtes forbund. Mia Ajvide er gift med forfatteren John Ajvide Lindqvist.

Jeg ble nysgjerrig på De glemtes forbund da den kom ut på norsk i fjor høst. Boka handler om Jack som lever et helt vanlig, litt anonymt liv i en forstad til Stockholm. Jack har arbeidet på slottsmuseet Myntholm som omviser i fire år. Jobben betyr mye for ham. Han elsker slottets historie og trives sammen med kollegene sine. Jacks privatliv er også tilfredsstillende. Han elsker kona Aino, og er i det store og hele fornøyd med livet sitt. Men plutselig en dag forandres alt. Kona begynner å oppføre seg merkelig. Det er som om hun enkelte øyeblikk glemmer hvem han er. Det samme skjer på jobben. Man glemmer at han jobber der. Så plutselig en dag er Jack helt glemt. Hverken kona, sjefen, arbeidskollegene eller moren vet hvem han er lenger. Han er som radert ut av alles hukommelse. I det øyeblikket han er ute av syne, er han glemt. Jack jages hjemmefra og streifer omkring til han møter Artur, vaktmesteren i morens leiegård. Av en eller annen merkelig grunn husker Artur ham. Han gir ham husly og blir hans ankerpunkt i tilværelsen. Etter hvert oppdager Jack at det finnes et helt samfunn av glemte i Sverige. De har dannet et forbund, de glemtes forbund, og ved hjelp av en lenke, en som kan huske dem, klarer de å overleve i utkanten av samfunnet. Jack prøver å finne seg til rette sammen med Artur og de glemte, men oppdager snart at ting ikke er som de skal i de glemtes forbund. Det styres med jernhånd av lenken, og konfliktene hoper seg opp.

Mens Jack forsøker å finne seg til rette, graver han i historien til slottet Myntholm. På slutten 1800-tallet blir Alma – en av slottsherrens døtre – sinnssyk og låses inn på slottets tårnværelse. Mens hun sitter innelåst, skjærer hun ut bokstavene AR EL på sengegavlen. Før Jack blir glemt, finner han liknende utskjæringer i annekset. Denne historien nøster han opp i mens han forsøker å finne seg til rette i sitt nye liv.

Mer enn en fantastisk fortelling om å bli glemt, er De glemtes forbund en fortelling om å ikke bli sett og anerkjent. Her tolkes ordtaket ute av syne, ute av sinn i høyeste grad bokstavelig. I et intervju i Expressen i 2011 sier Mia Ajvide at hun har hentet ideen til boka fra egen opplevelse med Alzheimer og demens, og at hun i boka utforsker det skrekkelige i å raderes ut av hukommelsen til en man er glad i.  I boka er imidlertid alt snudd på hodet. Her er det ingen pasient som glemmer personene rundt seg, men et enkeltmenneske som glemmes av alle, også av de som er glad i ham. Boka er i grunnen litt merkelig, og jeg er ikke sikker på hva jeg egentlig syns om den. Den er slett ikke dårlig. Historien er godt fortalt og boka har flere spennende passasjer. Den har imidlertid også noen dødpunkter, og personlig hadde jeg litt problemer med å tro på historien. Det trekker ned. Konklusjonen er at jeg hverken likte eller mislikte boka i sin helhet. Men slutten likte jeg!

1 reply »

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s