Krim og spenning

Alexandra Beverfjord: Kronprinsen

KronprinsenAlexandra Beverfjord debuterte som kriminalromanforfatter med boka Kretsen i 2010. Boka ble godt mottatt, og i 2011 vant Beverfjord Maurits Hansen-prisen Nytt blod for den. Foruten å skrive kriminalromaner jobber Alexandra Beverfjord som nyhetsredaktør i Dagbladet, og det er derfor ikke overraskende at detektivene i kriminalromanene hennes er journalister.

I debutromanen Kretsen introduseres vi for Joakim Lund Jarner og journalistkollegaen Agnes Lea. De to er gjennomgangshelter i Beverfjords kriminalromanserie fra journalistmiljøet i Nyhetsavisen i Oslo. Jeg leste Kretsen tidlig i fjor og likte den svært godt. Faktisk var den en av de beste kriminalromanene jeg leste i fjor, og forventningene til oppfølgeren Kronprinsen var derfor høye. I Kretsen avslører Joakim, som opprinnelig er fra Nesodden og som enda grubler over søsterens selvmord mange år tidligere, bakmannen bak prostitusjonsringen «Kretsen». I Kronprinsen er han saksøkt av «Kretsens» bakmann, og denne saken går sin gang mens hovedhandlinga i Kronprinsen skrider frem.

Kronprinsen åpner med at Joakim en kald vinternatt vekkes av redaksjonssjefen med ordre om å dekke et drap i Sofienbergparken. Et ungt par er hengt. Kvinnen er mørkhudet og i redaksjonen antar man at det dreier seg om et æresdrap. Den som tipser Nyhetsavisen om saken er en kvinne i et av nabohusene, Sara Brekke. Sara er synsk, og hun forteller Joakim at drapet har med gammelt hat å gjøre. Det er et hevndrap. Joakim får selv stadig vekk små hint fra søsteren sin på «den andre siden», men er snar til å bortforklare synene sine. At han tolker den synske damen som har bildene sine hengende opp ned på veggen som en skrulle, kommer derfor ikke som noen overraskelse. Han vil ikke tro henne. Da hun senere igjen kontakter ham for å varsle om et mulig mord, overser han henne igjen. Med fatale konsekvenser.

Det går ikke lang tid før det viser det seg at saken ikke har noe med æresdrap å gjøre, men at den tvert imot har tilknytning til det nynazistiske miljøet i Oslo. Og snart finner Joakim ut at saken kan ha forbindelse med søsterens selvmord. Joakim har lenge satt spørsmålstegn ved selvmordet, og endelig skal han finne forklaringen på det mystiske dødsfallet.

Kronprinsen tar opp et aktuelt tema: høyreekstreme miljøer i Norge i dag. Hvor og hvordan rekrutteres nye medlemmer til miljøet? Hvorfor blir man nynazist? Hvilke motiver er det som driver en og hvor kommer alt dette hatet fra? Temaet ble brennaktuelt etter 22. juli, og i et intervju i Dagbladet sier Beverfjord at hun måtte legge bort arbeidet med boka en stund etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya.

Kronprinsen føyer seg inn i en skandinavisk kriminallitteraturtradisjon hvor det overnaturlige får et spillerom. Andre skandinaviske forfattere som tillater det overnaturlige i sine kriminalromaner er Johan Theorin, Åsa Larson, Camilla Läckberg, John Ajvide Lindqvist, Arnaldur Indridason, Yrsa Sigurdardottir og Gert Nygårdshaug. At det overnaturlige slipper til i kriminallitteraturen er i og for seg ikke noe nytt. Dette motivet bygger videre på en tradisjon fra første halvdel av forrige århundre, og blant representantene for denne tradisjonen er John Dicksson Carr, Sir Arthur Conan Doyle, Stein Riverton, Bernard Borge og Stein Ståle. Som hos kriminallitteraturens pionerer, er det overnaturlige heller ikke hos Beverfjord påtrengende. I tillegg til den klarsynte Sara Brekkes spiritistiske sirkel, er det overnaturlige hos Beverfjord begrenset til hovedpersonens fornemmelser og syner. At det overnaturlige ikke overdrives, er viktig for å holde på troverdigheten. Overdriver man er det fare for at leseren slutter å tro på historien, eller at historien fremstår som banal. Beverfjord takler imidlertid balansegangen mellom det rasjonelle og det overnaturlige godt.

Kronprinsen er en lettlest og god kriminalroman. Kapitlene er korte og boka er godt skrevet. Bokens hovedpersoner Joakim Lund Jarner og Agnes Lea fremstår som sympatiske og likende personer, og beskrivelsene av journalistmiljøet er troverdig. Det er tydelig at Beverfjord vet hva hun snakker om. Når jeg likevel ikke gir boka toppkarakter er det fordi den var for lett å legge fra seg. Spenningskurven er for flat. På grunn av de gode karakter- og miljøbeskrivelsene får boka likevel fire og en halv pistol fra meg.

pistoler..

2 replies »

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s