Fantastisk litteratur

Tigerens kone av Téa Obreht

Cyan Magenta Yellow BlackTéa Obreht ble født i 1985 i Beograd, hvor hun bodde sammen med moren og besteforeldrene frem til 1992. Etter at krigen brøt ut på Balkan, flyttet hun til Kypros og senere til Kairo sammen med moren og besteforeldrene. I 1997 vendte besteforeldrene tilbake til Beograd. Téa og moren dro til USA. Etter fullført bachelorgrad på Universitetet i Sør-California, tok Obreht mastergrad ved Cornell. I dag bor hun i Ithaca i staten New York. Téa Obreht publiserte en rekke noveller i amerikanske aviser og magasiner, før hun ga ut sin debutroman Tigerens kone i 2011For den vant hun orange-prisen, som hvert år deles ut til beste engelskspråklige kvinnelige forfatter.  Téa Obreht er den yngste forfatteren som noensinne har vunnet denne prisen.

Tigerens kone er en familiekrønike fra Balkan og den består av to historier, Natalias og hennes bestefars. Nåtidshistorien, som handler om den nyutdannede legen Natalia Stefanović, finner sted i nær fortid. Fortidshistorien, livshistorien til Natalias bestefar, strekker seg fra tiden rundt andre verdenskrig, frem til våre dager. Settingen er Balkan, men stedene som nevnes i boka finnes ikke i virkeligheten. I nåtidshistorien er Natalia reist med medisiner til et barnehjem på den andre sida av grensa sammen med kollegaen og venninnen Zóra, da hun får beskjed om at bestefaren, som også var lege, er død. Han har dødd på et feltsykehus langt hjemmefra. At han er død kommer ikke som noen overraskelse. Han var meget syk. Men Natalia skjønner ikke hvorfor han reiste til Zdrevkov, og hun bestemmer seg for å dra dit for å finne ut hva han gjorde der.

Natalies historie flettes i boka sammen med historien til bestefaren, som vokste opp i den lille bygda Galina. Da han var liten dukket det plutselig opp en tiger i Galina. Tigeren hadde rømt fra dyrehagen i byen i kaoset som oppsto som følge av bomberegnet under andre verdenskrig. Den endte opp i Galina, hvor den ble matet av en ung muslimsk kvinne som i boka kalles tigerens kone, konen til landsbyens smed – en konemishandler. Smeden skulle egentlig ha giftet seg med søsteren til tigerens kone, men ble lurt av svigerfaren under bryllupet og kom dermed til å gifte seg med sin tilkomnes døvstumme søster. Bruden hadde stukket av med en annen. Den døvstumme muslimske kvinnen er av forskjellige årsaker fryktet i Galina, og det hjelper ikke at hun mater tigeren som alle er redde for.

I tillegg til historien om tigerens kone, forteller boka historien om mannen som ikke kan dø – en mann Natalias bestefar møtte som militærlege første gang i en liten landsby på Balkan i 1954. Mannen er død, likevel skjer dette: «[…] det har vært begravelse. Under begravelsen setter mannen, som heter Gavo, seg opp i kisten og ber om vann». Et medlem av begravelsesfølget skyter ham i bakhodet, men Gavo nekter å dø. Fortellingen om Gavo knyttes i boka til slavisk folketro: i landsbyen anser man ham som vampyr og behandler ham deretter. Men i tillegg til vampyrmyten, er fortellingen om Gavo også løselig knyttet til den slaviske myten om den udødelige Kosjtsjej, skurken som stikker av med heltens kone. Kosjtsjej kan ikke dø så lenge sjelen hans er trygg. Og den er gjemt utenfor kroppen i en nål i et egg i en and i en hare i et jernbryst begravd under ei eik på øya Bujan.

I Tigerens kone flettes mytene inn i historien på en måte som gjør det lett å forstå at kritikken sammenligner boka med latinamerikansk magisk realisme. Men mytene har i boka en helt klar funksjon. I begynnelsen av boka sier Natalie at «alt som trengs for å forstå bestefaren min, ligger mellom to historier: historien om tigerens kone og historien om mannen som ikke kan dø». Historien om tigerens kone er historien om hvordan fremmedfrykten oppstår og tar overhånd i et samfunn, en historie om overtro, menneskelig dårskap og feighet. Denne historien er knyttet til historien om mannen som ikke kan dø. På den ene siden kan Gavo gjennom myten om Kosjtsjej den udødelige forbindes med legen som helbreder og stikker av med søsteren til tigerens kone. Han er den utløsende årsaken til hendelsene i Galina, hendelser som Natalias bestefar ikke har noen kontroll over. På den andre siden er han den udødelige som dukker opp overalt der hvor folk dør. Gavo blir i boka dermed symbolet på livet og skjebnen til menneskene i hardt prøvde landet.

Tigerens kone er den desidert beste romanen jeg leste i 2012. Ikke bare er den velskrevet og forteller en viktig historie, den er også uhyre spennende. Jeg leser mye, og har en tendens til å begynne å irritere meg sånn cirka halvveis i mange av bøkene jeg leser. Denne boka ønsket jeg imidlertid at aldri skulle ta slutt. Ja, faktisk ønsker jeg at jeg leser i den enda. Og en dag skal jeg lese den igjen. Men før jeg gjør det skal jeg lese Ivo Andrić romaner Broen over Drina og Konsulene.

3 replies »

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s